Ca. 4 minutters lesning.
ModusA lanserer her et eget prosjekt ved siden av de allerede etablerte temafeltene.
Demokratiske rettsstater har frembragt de uten sammenligning beste samfunnene å leve for vanlige folk. Livene i nordiske lande i vår tid, er historisk sett uten sidestykke når det gjelder frihet og velstand. Disse forholdene kan imidlertid ikke tas for gitt.
Bakom alt kaoset rundt USAs politiske ledelse er det noen som slåss med helsa som innsats for demokrati og rettsstat. Det er ukrainerne som kjemper mot det totalitære og brutale okkupasjonsforsøket på tolvte året, men det er for eksempel også opprør mot autoritære styresett i Serbia og Georgia. I Norge er vi forholdsvis beskyttet enn så lenge, men vi opplever såkalt hybridkrig fra Russland og vi merker også her undergraving av samfunnsbærende institusjoner.
- Tilliten til staten er høy, men avtagende.
- Valgdeltagelsen går sakte, men sikkert nedover.
- Det offentlige ordskiftet er et bikkjeslagsmål om hvem som har rett til å komme til orde.
- Konspirasjonstenkningen brer om seg.
- Redaktørstyrte medier mister posisjonen som informasjonskilde.
- Politikerne er involvert i stadige skandaler.
- Politiet begår systematiske overgrep mot deler av befolkningen og opptrer til dels «korrupsjonsaktig».
- Domstolene grep ikke inn da Nav begikk overgrep mot deres brukere.
- Mediene evner ikke å lage skandale av maktovergrep.
- Offentligheten vakler i møte med desinformasjon.
Dagens situasjon avslører at forståelsen av demokratiets irrganger og rettsstaten funksjonsmåte er mangelfull. Det gjelder såvel pressefolk, politikere og i befolkningen for øvrig. Dette er problematisk nå, men det kan bli dramatisk hvis presset blir sterkere slik vi har sett i andre land, også i Europa og USA. ModusA har i tråd med denne tilstandsvurderingen et prosjekt som går under overskriften «Demokratisk beredskap». Prosjektet handler om å utbre kunnskap om og forståelse for demokrati og rettsstat.
Den demokratiske rettsstaten er bygget opp av fire institusjonelle sfærer.
- Politikk (fredelig kappestrid om makt)
- Offentligheten (media og kunnskapsinstitusjonene)
- Rettsstaten (regjering og forvaltning)
- Domstolene
Institusjonene som til sammen skaper demokratiet er virvlet inn i hverandre, men kommer også noen ganger i konflikt med hverandre. Den demokratiske rettsstaten skaper behov for kompromisser. Ofte finnes det ingen entydige svar, man blir nødt til å nøye seg med halvgode løsninger, foruten et uunngåelige innslag av feilaktige avgjørelser. Økonomisk makt har en tendens til å prege utfall av institusjoners resultater.
Den demokratiske rettsstaten har med det 20. århundrets utvikling i retning av velferdsstaten skapt et historisk vellykket samfunn. Denne samfunnsformasjonen er imidlertid ikke garantert. Selv om den er nedfelt i Grunnloven, hviler på befolkningens vilje, til syvende og sist. Nå er denne samfunnsordningen truet fra øst og vest.
Demokratiet er mer motstandsdyktig når folk flest, politikere og mediefolk er fortrolig med rettsstatens funksjonsmåter og irrganger. ModusA retter oppmerksomheten mot demokratiets institusjoner, hvordan de virker og hvilke dilemmaer de skaper.
For å belyse disse spørsmålene, samarbeider ModusA med menneskerettighetsaktivist fra Georgia og prosjekt Lov/Urett. Georgia brukes både som speilbilde på dagens situasjon og på de historiske prosessene som ligger til grunn for fremveksten av den demokratiske rettsstaten.
- Moreta Bobokhidze har deltatt i demonstrasjonene mot det illegale regimet i Tblisi, Georgia, og tidligere vært engasjert i Georgisk-norsk rettsstatsforening.
- Lov/Urett er et foretak med særlig fokus på rettsstatsproblematikk.
ModusAs bidrag vil kanaliseres gjennom nyhetsoppdateringer satt i sammenheng med demokrati- og rettsstatsproblematikk. Bobokhidze leverer innblikk i hendelser i Georgia mens Lov/Urett har hovedansvaret for kontekstualisering og formidling. Formidlingen foregår i tekst på nettsidene og som filmsnutter, begge deler delt på sosiale medier.