Kommentar

Jon Olsen
ModusA gjengir her med forfatterens tillatelse en kronikk som sto på trykk i Dagbladet den 18. desember 2021. Kronikken oppsummerer en lang rekke saker som har kommet til offentlighetens kjennskap de siste årene og som burde vekke mer bekymring enn det som kommer fra politisk hold. Det ser ikke ut som om de tar ikke inn over seg hvor problematisk det er med gjentatte rettighetsbrudd overfor mennesker som ruser seg, eller mistenkes for dette. Og nye saker kommer til hele tiden. Er det slik at forskningsmiljøene og de regjeringsbærende partiene legger til grunn at straff og kontroll først og fremst er hjelp, og at stigmatisering har en pedagogisk effekt som vil stimulere til ønsket atferdsendring? Mon tro om det i kjølvannet av disse «gode hensiktene» har oppstått en moralsk stemning der det er akseptabelt med rettighetsbrudd og inngripende tiltak. Les Jons kronikk her
En av lærdommene etter kampen om rusreformen, er at det hersker nokså kaotiske tilstander i universitetsmiljøene. Hva kan man forvente av offentlig ansatte professorer? Skal de stå i spissen for, eller mot, en politisk reform? Eller skal de være “eksperter” og tilby saklig distanse? Opptredenen til lederne for forskningssenteret Seraf ved Oslo Universitetssykehus, stiller saken på spissen.
"I denne episoden møter vi Nils Christies elev Nicolay B. Johansen og hans våpendrager Mette Wahl (som representerer den nye stiftelsen ModusA) Ifølge egne vedtekter blant annet ønsker ModusA å "Fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, i hovedsak problemstillinger knyttet til rus-, sosial- og kriminalpolitikk." Sammen med stjernevikar Ane Ramm prøver vi å løfte debatten rundt ruspolitikk og rusavhengighet - og forsøksvis trekke de noe større linjene." Ane Ramm er også styremedlem i ModusA og en del av Pårørendes kvarter.