Det finnes knapt et russisk narrativ som har fått sterkere fotfeste i vestlig debatt enn påstanden om at NATO lovet Mikhail Gorbatsjov å aldri utvides østover. Ofte hører vi kortversjonen: Vesten lovet Russland at NATO ikke skulle flytte seg «én tomme» mot øst. Det høres ryddig og enkelt ut, men saken er mer komplisert enn som så.
Det er likevel riktig at uttrykket «not one inch eastward» ble brukt. Ja, Gorbatsjov fikk høre flere beroligende forsikringer fra vestlige ledere i 1990. Og ja, enkelte av disse formuleringene var mer omfattende enn det mange NATO-tilhengere liker å innrømme.
Det viktigste spørsmålet er uansett, hva ble faktisk avtalt?
Svaret finner vi i avtalen som ble signert 12. september 1990: Treaty on the Final Settlement with Respect to Germany, også kjent som To-pluss-fire-avtalen. Den ble inngått mellom Vest-Tyskland, Øst-Tyskland og de fire seiersmaktene fra andre verdenskrig: USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike.
Du kan lese hele avtaleteksten her. Og litt mer her.
Denne avtalen handlet spesifikt om Tysklands status. Den dekket gjenforeningen, sovjetisk tilbaketrekking fra DDR, landegrenser og militær tilstedeværelse i det tidligere Øst-Tyskland. Artikkel 5 er selve nøkkelen. Her står det at så lenge sovjetiske styrker fortsatt var i Øst-Tyskland, kunne bare tyske forsvarsenheter som ikke var integrert i NATO stasjoneres der. Etter at russerne hadde dratt, kunne tyske NATO-styrker rykke inn, men uten atomvåpen. Artikkel 6 presiserer samtidig at Tyskland hadde full rett til å tilhøre allianser. Det står ingenting her om Polen, Baltikum eller andre land i Øst-Europa. Ingenting tyder på at man her låste NATOs grenser for all framtid.
Likevel er det sant at uttrykket «not one inch» dukket opp i samtalene. National Security Archive ved George Washington University har samlet disse dokumentene i artikkelen «NATO Expansion: What Gorbachev Heard»:
Dokumentene viser at USAs utenriksminister James Baker sa til Gorbatsjov 9. februar 1990 at NATOs jurisdiksjon ikke skulle flytte seg «one inch to the east» hvis USA fikk beholde sin tilstedeværelse i et samlet Tyskland. National Security Archive kaller dette en «kaskade av forsikringer» til sovjetiske ledere.
Det spesifikke Baker-Gorbatsjov-dokumentet finner du her.
Dette er altså ikke noe vi trenger å late som ikke skjedde. Det ble sagt, og ordene var sterke. Et telegram fra britiske Douglas Hurds møte med Hans-Dietrich Genscher 6. februar 1990 viser at Genscher snakket om mer enn bare DDR. Han nevnte at NATO-stoppet også burde gjelde «other states beside the GDR», med Polen som eksempel.
Det tyske sikkerhetsakademiet BAKS omtaler dette i sin analyse.
BAKS poengterer at man må skille mellom tre ting: sonderinger, politiske signaler og faktiske juridiske forpliktelser. De mener National Security Archive blander sammen interne diskusjoner og uforpliktende forsikringer med faktiske garantier. Man kan ikke gjøre samtaler om kommandostrukturer i Øst-Tyskland om til et bindende forbud mot nye NATO-medlemmer i fremtiden.
Steven Pifer ved Brookings understreker det samme skillet i en viktig artikkel.
Det mest interessante er hva Gorbatsjov selv har sagt i ettertid. Han har sagt litt forskjellige ting. I et intervju med Bild i 2017 ga han næring til «svik-narrativet» og sa at Vesten hadde lovet å ikke flytte seg «én centimeter».
Men i 2014 sa han det stikk motsatte til tidsskriftet Russia in Global Affairs, gjengitt av Brookings: «Temaet om NATO-utvidelse ble overhodet ikke diskutert i de årene.» Han presiserte at diskusjonen kun handlet om å ikke rykke fram NATOs militære infrastruktur inn i det gamle DDR.
Denne nyansen trekkes også fram i en kommentar i The Guardian fra 2015. Angus Roxburgh skriver at NATO siterer Gorbatsjov for selektivt, og at selv om det ikke fantes en juridisk avtale, følte Gorbatsjov at den senere utvidelsen brøt med «ånden» i samtalene fra 1990.
Til slutt har vi InDepthNews, som argumenterer for at det fantes en tydelig politisk forpliktelse, selv om den aldri ble skrevet ned.
Du har lest et oppslag i ModusAs katalog over «Sant og usant om krigen i Ukraina» (trykk på lenken så finner du bakgrunnen for prosjektet og en oversikt over andre oppslagsord).
