Skrevet av Jan Vidar Jacobsen
I dagens geopolitiske debatt blir navnet Stepan Bandera ofte brukt som en ideologisk slegge. For russisk propaganda er han fremstilt som det ultimate beviset på at alt som handler om ukrainsk selvstendighet er «nazisme». På den andre siden finnes det også de som fremstiller ham som en ren frihetshelt. Begge fremstillingene forenkler en langt mer komplisert virkelighet. Hvem var Stepan Bandera? Hva var hans ideologi, hvilken rolle spilte han under andre verdenskrig, og hvorfor er han fortsatt en omstridt figur i dag?
1. Han var aldri statsborger i en ukrainsk stat
Et grunnleggende faktum som ofte overses, er at Stepan Bandera aldri var statsborger i dagens Ukraina eller i en selvstendig ukrainsk stat.
Han ble født i 1909 i Galicia, som på dette tidspunktet var en del av Keiserdømmet Østerrike-Ungarn. Etter første verdenskrig ble området innlemmet i Polen, og Bandera ble dermed polsk statsborger.
Hans tidlige politiske aktivitet på 1930-tallet var rettet mot den polske staten. Målet hans var opprettelsen av en uavhengig ukrainsk stat – en stat som på det tidspunktet ikke eksisterte.
2. Ideologien: radikal nasjonalisme og «min fiendes fiende»
Bandera var en del av den radikale ukrainske nasjonalistbevegelsen, spesielt Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN-B).
Bakgrunnen var en periode preget av undertrykkelse, først under Det russiske imperiet, senere under Sovjetunionen, og en dyp nasjonal konflikt i regionen. Holodomor – Stalins menneskeskapte sultkatastrofe i Ukraina på 1930-tallet – forsterket hatet mot sovjetstyret hos mange ukrainere.
Samtidig var OUN-B påvirket av de autoritære og ekstreme nasjonalistiske strømningene som preget Europa i mellomkrigstiden. Bevegelsen ønsket et uavhengig Ukraina, men ideologien var ikke demokratisk etter moderne standard.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941, forsøkte den radikale fløyen av OUN å utnytte situasjonen. De så på Tyskland som en mulig midlertidig alliert mot Sovjetunionen – etter prinsippet om at «min fiendes fiende» kunne brukes taktisk.
3. Samarbeidet med Tyskland og arrestasjonen
Den 30. juni 1941 erklærte OUN-B en uavhengig ukrainsk stat i Lviv.
Dette gikk imidlertid direkte imot Nazi-Tysklands planer. Hitler ønsket ikke et selvstendig Ukraina, men et område kontrollert som en del av det tyske «Lebensraum-prosjektet».
Bandera nektet å trekke tilbake uavhengighets-erklæringen, og tyskerne reagerte raskt. Han ble arrestert av Gestapo i juli 1941 og senere sendt til konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen.
Planen om å bruke Tyskland som en vei til ukrainsk selvstendighet hadde dermed kollapset.
4. Sachsenhausen: privilegert fange eller isolert politisk fange?
En vanlig påstand i prorussiske miljøer er at Bandera satt i en slags «VIP-avdeling» i Sachsenhausen og styrte OUN og UPA fra fengselet.
Dette er en kraftig forenkling.
Bandera ble plassert i Zellenbau, en spesialavdeling i Sachsenhausen beregnet for politiske fanger og personer nazistene ønsket å holde under kontroll.
Forholdene i Zellenbau skilte seg fra de ordinære fangebrakkene, blant annet fordi fangene hadde verdi som politiske gisler. Men dette var fortsatt et isolasjonsfengsel under nazistisk kontroll.
Bandera hadde ikke fri kommunikasjon med omverdenen og hadde ikke operativ kontroll over OUN-Bs militære aktiviteter i Ukraina.
Mens han satt fengslet, ble den praktiske ledelsen av OUN-B og senere UPA overtatt av andre personer, blant annet Mykola Lebed og Roman Shukhevych.
Det var under denne perioden at OUN-B/UPA ble involvert i alvorlige forbrytelser, inkludert massedrap på polske sivile i Volhynia og Øst-Galicia i 1943–1944.
5. Etter krigen
Da Tyskland begynte å tape krigen i 1944, løslot nazistene Bandera i håp om at han kunne bidra til motstanden mot Den røde hær.
Dette samarbeidet fikk imidlertid aldri noen betydelig militær effekt.
Etter krigen levde Bandera i eksil i Vest-Tyskland, hovedsakelig i München, hvor han fortsatte arbeidet med ukrainske eksilorganisasjoner.
Den 15. oktober 1959 ble han drept utenfor sitt hjem i München av KGB-agenten Bohdan Stashynskyj, som brukte en cyanidbasert giftpistol.
6. Hvorfor han ikke representerer hele Ukraina
Russisk propaganda fremstiller ofte Bandera som selve symbolet på den moderne ukrainske staten. Dette er historisk misvisende.
Dagens Ukraina bygger på en demokratisk statsmodell som er fundamentalt forskjellig fra Banderas autoritære nasjonalisme fra 1930- og 1940-tallet.
I 2010 ga president Viktor Jusjtsjenko Bandera tittelen «Ukrainas helt». Vedtaket ble senere kjent ugyldig av ukrainsk domstol, blant annet fordi Bandera ikke oppfylte kravene knyttet til ukrainsk statsborgerskap.
Samtidig er Bandera fortsatt en splittende figur i Ukraina. Enkelte, spesielt i vestlige deler av landet, har sett på ham som et symbol på motstand mot sovjetisk dominans. Andre ukrainere og mange historikere har kritisert hans ideologi og OUN-Bs handlinger under krigen.
Stepan Bandera var ikke en enkel figur. Han var en radikal nasjonalist som ønsket et selvstendig Ukraina, men som samtidig representerte en autoritær ideologi og en bevegelse som ble knyttet til alvorlige forbrytelser under andre verdenskrig. Samtidig er det historisk feil å bruke Bandera som «bevis» på at dagens Ukraina er en nazistisk stat.
Dagens ukrainere kjemper ikke for 1940-tallets OUN-B-ideologi. De kjemper for en moderne, demokratisk stat innenfor internasjonalt anerkjente grenser.