Genève-konvensjonene ble vedtatt 12. august 1949 og er folkerettslig bindende. De ble signert av 63 stater i 1949 og er i dag ratifisert av alle verdens stater, inkludert Russland. Konvensjonene – og tilleggsprotokollene fra 1977 – regulerer beskyttelse av sivile, krigsfanger og sårede, og forbyr en rekke handlinger i væpnet konflikt.

Originaltekster hos Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC).

Samleside for Genève-konvensjonene (1949).

Kjernen er enkel: sivile skal beskyttes, krigsfanger skal behandles humant, og målrettede angrep på sivile og sivil infrastruktur er forbudt. Tortur, umenneskelig behandling, vilkårlig frihetsberøvelse og deportasjoner er også forbudt.

Når Russland fører krig i Ukraina, har FN, ICRC og uavhengige etterforskere dokumentert systematiske brudd på disse reglene. Dette inkluderer angrep mot sivile og sivil infrastruktur, mishandling av krigsfanger og tvangsoverføringer av sivile.

ICRC om beskyttelse av sivile og krigsfanger (forklaring av reglene).

FNs høykommissær for menneskerettigheter har dokumentert alvorlige brudd begått i Ukraina.

FNs uavhengige granskningskommisjon har slått fast at det foreligger krigsforbrytelser.

Tilleggsprotokoll I (1977), som Russland er bundet av, forbyr blant annet vilkårlige angrep og krever klar distinksjon mellom sivile og stridende.

Det russiske narrativet er ofte at sivile tap er «utilsiktede», at motparten bruker «menneskelige skjold», eller at områdene ikke lenger er sivile.

Genève-konvensjonene oppheves ikke av slike påstander. Ansvar fritas ikke uten konkret, dokumenterbar militær nødvendighet – og bevisbyrden ligger hos den angripende part.

Du har lest et oppslag i ModusAs katalog over Sant og usant om krigen i Ukraina. 

Her finner du en oversikt over alle oppslagene.