Av Moreta Bobokhidze, 2 minutter lesetid
Tidligere statsminister i Georgia, Irakli Garibashvili, ble dømt til fem års fengsel etter å ha erkjent straffskyld for storstilt hvitvasking av penger. Dette er en av de største straffesakene mot en høytstående politisk skikkelse i landets nyere historie. Kunngjøringen ble gjort av Georgias statsadvokatembete, som bekreftet at dommen var rettskraftig av Tbilisi byrett. Garibashvili fikk også en bot på én million lari (ca 300 000 Euro) og fikk beslaglagt eiendeler og kontanter som politiet omtalte som utbytte av kriminalitet.
Garibashvili, som tjenestegjorde i to forskjellige perioder som statsminister for partiet Georgisk Drøm, var lenge ansett som en nær alliert av milliardæren og tidligere statsminister Bidzina Ivanishvili. Det hersker ingen uenighet om at Ivanishvili er den mest sentrale personen i georgisk politikk. Arrestasjonen fulgte etter en rekke politirazziaer i oktober, der myndighetene rapporterte at de hadde beslaglagt omtrent 6,5–7 millioner Euro i kontanter og eiendeler. Påtalemyndighetene uttalte at midlene feilaktig hadde blitt oppgitt som gaver fra familiemedlemmer og at han i virkeligheten hadde mottatt dem i forbindelse med kommersielle aktiviteter utført i løpet av hans år i offentlig tjeneste.
Dommen mot Garibashvili kommer samtidig med en større politisk omrokkering innenfor det regjerende, russiskvennlige partiet Georgisk Drøm. Flere høyprofilerte personer har blitt fjernet eller satt på sidelinjen de siste månedene. Kritikere hevder at påtalemyndigheten gjenspeiler interne maktforskyvninger, mens tilhengere av regjeringen fremstiller dette som bevis på at rettssystemet er i stand til å holde selv de mest innflytelsesrike personene ansvarlige.
Straffen har møtt blandede reaksjoner. De regjeringstro vektla det formel sett korrekte grunnlaget og viktigheten av å opprettholde rettsstatsprinsippene. Opposisjonsledere stilte spørsmål ved om prosessen var politisk motivert eller ble anvendt selektivt. De pekte på tidspunktet for arrestasjonen og det generelle politiske klimaet. Internasjonale medier har bemerket at saken kan ha implikasjoner for Georgias politiske stabilitet og landets ambisjoner om tettere integrering med europeiske institusjoner (se også EMD-avgjørelsen fra slutten av 2025).
Til tross for det polariserte miljøet, er analytikere enige om at Garibashvilis domfellelse er et sjeldent tilfelle av at et høytstående medlem av Georgias regjeringselite har fått strafferettslige reaksjoner.
Det er alltid problematisk å bruke straff mot politiske motstandere. Liberale stater har innebygde barrierer mot å gjøre det, fordi politikk på en måte er «hellig». Politikk er en konkurranse om makt uten vold. Den som begynner å bruke vold, noe straff faktisk er, åpner døren for motstandere til å gjøre det samme. Dermed kollapser uenighetsfellesskapet som politikken er avhengig av. Spørsmålet er om det ikke allerede er for sent i Georgia, for denne gang.