Av Moreta Bobokhidze, stiftelsen ModusA og og Nicolay B. Johansen, Fagsjef ModusA og LovUrett.
Lesetid: 4 minutter.
Den georgiske regjeringen blir mer voldelig måned for måned. Politiet går hardhendt til verks mot demonstranter, undertrykker sivilsamfunnet og stilner protester med taktisk misbruk av lovgivningen. Domstolene aksepterer alt.
Hver eneste dag det siste året, har det vært protestert mot regjeringen utenfor de viktigste regjeringsbygningene i Georgias hovedstad, Tbilisi. Resultatet av valget i oktober 2024 blir verden over ansett som avgjort med massivt valgfusk, og georgiere nekter å akseptere det. Kampen for demokrati blir imidlertid stadig mer voldelig og dette eskalerte fra forsommeren 2025.
«Georgisk Drøm», partiet som har vært i makten siden 2012, ble opprinnelig valgt på en plattform for å styrke båndene med Europa og EU. Georgiere har uttrykt et sterkt, langsiktig ønske om å bygge et demokrati modellert etter europeiske systemer. Georgisk Drøm beveget seg likevel bort fra dette målet, konsoliderte oligarkisk makt, svekket demokratiske institusjoner og undertrykte opposisjonen. Over tid adopterte de den «russiske oppskriften» for autokratier: retorikk rettet mot LHBT+-rettigheter og nye lover som hindrer finansiering for sivilsamfunnet. I tillegg var styresettet til Georgisk Drøms i økende grad avhengig av, og tolererte vold.
Først aksepterte de i stillhet overgrep mot LHBT+-aktivister, deretter begynte de å arrestere demonstranter med oppdiktede påstander om narkotikainvolvering. Etterpå gikk de direkte på demonstranter og politiske ledere. Strategien deres var å splitte opposisjonen foran det kommende lokalvalget (avholdt 4. oktober) og å skape frykt i befolkningen.
Bølgen av arrestasjoner som startet tidlig i juni, var rettet mot fremtredende personer fra Georgias allerede splittede opposisjon. Fire av dem fikk sju til åtte måneder i fengsel og ble utestengt fra å inneha offentlige verv i to år. Anklagene kom fordi de nektet å vitne for en parlamentarisk kommisjon som etterforsket påståtte myndighetenes overgrep før regjeringstiden til Georgisk Drøm. To andre høyprofilerte politiske lederne ble også fengslet for å ikke etterkomme kravet om å vitne.
Opptrappingen fortsatte i september, da Levan Khabeishvili, som ledet den forrige regjeringen (UNM), ble arrestert for angivelig å ha tilbudt bestikkelser til opprørspolitiet og oppfordret til en «fredelig revolusjon». Samme dag ble tidligere forsvarsminister Juansher Burchuladze arrestert for maktmisbruk.Bare dager senere ble Elene Khoshtaria, lederen av Droa-partiet og en høylytt kritiker av Georgisk Drøm, arrestert for å ha ødelagt et valgkampbanner.
Men så skjedde det noe nytt. 5. september 2025 ble de georgiske opposisjonslederne Mamuka Khazaradze og Badri Japaridze, løslatt fra Rustavi-fengselet etter å ha blitt benødet av selveste presidenten. De to hadde sonet åtte måneder i fengsel for å ha nektet å vitne for den parlamentariske etterforskningskommisjonen.
Løslatelsen deres har utløst intens debatt. Både Khazaradze og Japaridze fordømte benådningen som «manipulasjon». De anklaget presidenten for å bruke sin frihet til å så splid i opposisjonen. Benådningen kom etter at Kavelashvili offentlig hadde tilbudt benådning til opposisjonsledere som gikk med på å delta i det kommende lokalvalget, et tilbud Khazaradze og Japaridze tidligere hadde avvist.
Dette trekket viser at det var viktig for Georgisk Drøm at opposisjonen deltok i valget. Det viste også at de var sikre på at de ville vinne uansett til tross for massive protester og bekymringer over hele landet. De ønsket at opposisjonen skulle gi regjeringen legitimitet.
Til tross for at Khazaradze og Japaridze ble løslatt, sitter seks andre opposisjonsfigurer fortsatt fengslet for lignende anklager, noe som viser at loven ble brukt politisk. Episoden viser at Georgias rettssystem brukes til å påvirke valgresultatene.
Khazaradze og hans «Lelo-parti» bestemte seg for å delta, mens de fleste andre avsto. Georgisk Drøm sikret seg 80 % av stemmene.
Arrestasjonene av opposisjonsledere i Georgia er en del av en systematisk strategi for å kneble dissens. Ved å gjøre rettsvesenet og strafferettssystemet til et våpen har Georgisk Drøm forkludret grensen mellom rettshåndhevelse og politisk forfølgelse. Rettsvesenet, en antatt pilar for demokratisk ansvarlighet, tjener nå partiske interesser og dette baner vei for mer voldsbruk.
De umiddelbare utsiktene er dystre. Etter valget 4. oktober har regjeringen vedtatt et lovforslag som effektivt kriminaliserer opposisjonspartier, uten mulighet til å bestride avgjørelsene i retten. Georgisk Drøm har på den måten skaffet seg anledning til å fengsle politiske motstandere og bruke overdreven politivold mot demonstranter. Og de siste ukene har politiet økt denne aktiviteten betraktelig.