Av Moreta Bobokhidze, lesetid ca. 3 minutter
Den 11. desember 2025 avsa Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) en viktig dom i saken Tsaava mfl. vs Georgia. Der slo den fast at georgiske myndigheter brøt tre grunnleggende rettigheter under oppløsningen av protestene i Tbilisi i juni 2019. Saken involverte 26 klagere – demonstranter og journalister som ble skadet da politiet brukte gummikuler og andre maktmidler utenfor parlamentsbygningen under det som ble kjent som «Gavrilovs natt».
Domstolen slo fast at Georgia brøt artikkel 3 (forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling), artikkel 10 (ytringsfrihet) og artikkel 11 (forsamlings- og foreningsfrihet). I henhold til artikkel 3 konkluderte dommerne med at overdreven og vilkårlig bruk av «kinetiske anslagsprosjektiler» mot fredelige demonstranter utgjorde umenneskelig og nedverdigende behandling. Tjuefire av søkerne ble anerkjent som ofre for slike brudd. Domstolen kritiserte også georgiske myndigheter for ikke å ha gjennomført noen effektiv etterforskning av politiets oppførsel. De bemerket også at mangelen på ansvarlighet risikerte å gjøre slike overgrep systematiske.
I henhold til artikkel 10 la domstolen vekt på at journalister som dekket protestene ble utsatt for vold og trusler, noe som undergravde deres mulighet for å rapportere fritt. Dette krenket ikke bare deres individuelle rettigheter, men hadde også en avskrekkende effekt på medieuavhengigheten og rammet hjertet av det demokratiske samfunnet. Til slutt, i henhold til artikkel 11, fant domstolen at myndighetene ikke klarte å skille mellom voldelige og ikke-voldelige deltakere, spredte folkemengden vilkårlig og dermed krenket forsamlingsretten.
Dommen har bredere implikasjoner for Georgia og regionen. Den understreker myndighetenes ansvar for å beskytte demokratiske friheter selv i øyeblikk med offentlig uro, og den fremhever viktigheten av mekanismer for å holde myndigheter ansvarlige og forhindre at avvik blir til mønstre. For Georgia er kjennelsen en påminnelse om det presserende behovet for å tilpasse innenlandsk politipraksis til internasjonale menneskerettighetsstandarder og for å beskytte sivilsamfunnet.
Avslutningsvis bekreftet EMDs avgjørelse at statsmakt aldri må tilsidesette grunnleggende friheter til verdighet, ytringsfrihet og fredelig forsamling. Ved å finne Georgias myndigheter i strid med artikkel 3, 10 og 11, ga domstolen rettferdighet til saksøkerne og satte presedens for å beskytte sivilsamfunnet i Europas fremvoksende demokratier. Kjennelsen står som en kraftfull påminnelse om at forsvaret av menneskerettigheter er uatskillelig fra forsvaret av selve demokratiet.