ModusA skal utvikle prosjekter som utfordrer og belyser kunnskapsregimene i politikk og forvaltning på rus-, sosial- og kriminalpolitikkens områder. I notatet som følger nedenfor redegjør vi mer detaljert for hva vi legger i begrepet kunnskapsregimer.
Kort oppsummert, er dette begrepet anvendelig fordi det
➢ Retter oppmerksomheten mot bakgrunnen for politikkutforming. Det er allerede på begrepsnivå en analytisk dybde som peker forbi overflaten av det politiske spillet.
➢ Ivaretar viktige kunnskapsteoretiske innsikter.
➢ Inngår i en konstruktiv litteratur om politikk og styring.
Valget av «kunnskapsregimer» innebærer med andre ord at vi orienterer oss bredt i det vitenskapelige terrenget. Det fanger opp innsikter fra filosofi, historie, sosiologi, statsvitenskap og juss. I tillegg er det allerede en viss litteratur som kretser om tematikken, som også informerer ModusAs arbeid.
Å sette søkelys på kunnskapsregimer innebærer å problematisere forholdet mellom politikk og vitenskap. For enkelhets skyld har vi valgt å presisere begrepet på denne måten:
Et institusjonelt forankret og autoritativt idémønster.
På denne måten får vi både fram at det handler om kunnskap og sannheter, samt at det handler om makt. Vekten på kunnskapsregimer er et praktisk valg. ModusA har store ambisjoner og det er nyttig med et samlende begrep i arbeidet med å realisere våre formål. Det skal likevel ikke forstås som noe mer enn et analytisk verktøy. Viser det seg uhensiktsmessig, blir det revurdert. Det foreliggende notatet redegjør i nærmere detalj for begrepets historie, innhold og bruksmåter.