Av Moreta Bobokhidze, 4 minutters lesetid
Engelsk versjon her
Georgia står nok en gang overfor en bølge av lovgivning rettet mot landets sivilsamfunn. De siste forslagene, som ble satt i verk 28. januar, begrenser mulighetrene for finansiering av private organisasjoner. Den legger blant annet nye begrensninger i «tilskuddsloven», noe som har utløst sterke reaksjoner fra nasjonale og internasjonale menneskerettighetsinstitusjoner. Blant de sterkeste kritikerne er Michael O’Flaherty, Europarådets kommissær for menneskerettigheter, som advarte om at forslagene er uforenlige med Georgias forpliktelser i henhold til folkeretten. I sin offisielle uttalelse oppfordret han parlamentet til å avvise endringene og oppfordret myndighetene til å bekrefte sin forpliktelse til å beskytte samfunnsrommet og retten til organisasjonsfrihet. OSSE svarer med å aktivere et verktøy som ironisk nok kalles «Moskvamekanismen».
Nøkkelen i lovendringene er en omfattende redefinering av hva som utgjør et «tilskudd». I henhold til de foreslåtte endringene kan enhver overføring i kontanter eller naturalia fra en person til en annen klassifiseres som et tilskudd hvis det antas, eller er ment å påvirke regjeringen, statlige institusjoner eller et hvilket som helst segment av samfunnet. Denne definisjonen avviker sterkt fra vanlige, internasjonale standarder, der tilskudd forstås som «strukturerte, transparente økonomiske bidrag». I Georgias tilfelle er den nye formuleringen så bred at den risikerer å fange opp de vanlige, legitime aktivitetene til sivilsamfunnsorganisasjoner, journalister, samfunnsgrupper og til og med privatpersoner.
Menneskerettighetskommissæren O’Flaherty understreket at slik vaghet inviterer til vilkårlige inngrep. Viktige aktiviteter i et levende demokrati, som offentlig påvirkningsarbeid, politisk forskning, samfunnsorganisering og borgerengasjement kan plutselig falle inn under et regelverk som er utformet for overvåking snarere enn støtte. Tvetydigheten reiser også bekymring for selektiv håndheving, der myndighetene kan velge seg ut kritiske stemmer under dekke av samsvarsovervåking.
Endringene gir også utvidede muligheter for reaksjoner og potensielt strafferettslig ansvar. Juridiske miljøer advarer mot at disse bestemmelsene kan skape en nedkjølende effekt på tvers av den sivile sektoren. Organisasjoner kan nøle med å akseptere finansiering, samarbeide med partnere eller delta i offentlig debatt av frykt for å utløse sanksjoner. Folk involvert i påvirkningsarbeid eller annen demokratisk aktivitet kan havne i en juridisk situasjon der intensjonen tolkes bredt og straffene er strenge.
Som svar på den økende bekymringen om demokratisk tilbakegang, minnet en gruppe OSSE-land om «Moskva-mekanismen». Moskvamekanismen er et lite brukt, men viktig diplomatisk verktøy for å undersøke alvorlige menneskerettighetsproblemer. Mekanismen gjør det mulig for et uavhengig ekspertoppdrag å undersøke påståtte brudd, vurdere virkningen av lovendringer på grunnleggende friheter og gi anbefalinger for å skape samsvar med forpliktelsene i OSSE. Aktivering av Moskvamekanismen signaliserer at situasjonen i Georgia ikke lenger bare blir sett på som en innenrikspolitisk tvist, men som et spørsmål om regional demokratisk integritet.
Etter hvert som endringene går gjennom lovgivningsprosessen, vil debatten rundt dem sannsynligvis intensiveres. Om parlamentet velger å vedta, revidere eller avvise forslagene, vil forme Georgias sivile miljø i årene som kommer. Bekymringene som Europarådet har reist og bruken av Moskvamekanismen viser hva som står på spill: bevaring av grunnleggende friheter, beskyttelse av sivilsamfunnet og landets tilpasning til europeiske demokratiske normer.