I november 2013 startet en bølge av protester, kjent som «Euromajdan» i Ukraina. Protestene rettet seg mot president Janukovytsjs plutselige beslutning om ikke å undertegne en samarbeidsavtale med Den europeiske union (EU), men i stedet valgte tettere bånd til Russland. Euromajdan utviklet seg snart til den største demokratiske massebevegelsen i Europa etter 1989. Verkhovna Rada (Ukrainas parlament) hadde med stort flertall godkjent å fullføre EU-avtalen, men Russland hadde presset Ukraina til å avvise den. Protestenes omfang ble utvidet med krav om at Janukovytsj (Regionspartiet) og hans regjering måtte gå av. Demonstrantene motsatte seg etter hvert også omfattende korrupsjon i regjeringen og maktmisbruk, Russlands og oligarkenes innflytelse, politivold, menneskerettighetsbrudd.
En stor, barrikadert protestleir ble laget på Uavhengighetsplassen i Kyiv sentrum (Majdan Nezalezjnosti). I januar og februar 2014 førte sammenstøt mellom demonstranter og Berkut, det spesielle opprørspolitiet, til at 108 demonstranter og 13 politifolk ble drept, mens mange flere ble såret. De døde demonstrantene omtales i dag som «The Heavenly Hundred» på engelsk. De første demonstrantene ble drept i harde sammenstøt med politiet i Hrusjevskyj-gaten 19.–22. januar. De fleste av demonstrantene som ble drept, mistet livet 18.–20. februar, under den mest alvorlige volden i Ukraina siden landet gjenvant sin uavhengighet. Tusenvis av demonstranter rykket fram mot parlamentet, ledet av aktivister med skjold og hjelmer, og ble beskutt av politiets skarpskyttere. Etter dette okkuperte demonstranter regjeringsbygninger over hele landet.
Ukrainas regjering gikk av 28. januar, men demonstrantene ga seg ikke. Den 21. februar undertegnet Janukovytsj og opposisjonen en avtale om å etablere en midlertidig samlingsregjering, gjennomføre grunnlovsreformer og holde nyvalg. Janukovytsj flyktet i hemmelighet fra byen samme kveld. Den 22. februar stemte det ukrainske parlamentet enstemmig for å avsette Janukovytsj fra embetet. Omtrent 73 prosent av parlamentet, med medlemmer fra alle partier, stemte for å fjerne ham og å stille ham for riksrett. Janukovytsj hevdet at avstemningen var ulovlig og ba Russland om hjelp.
For Ukraina er dette blitt deres opprinnelsesmyte, på den samme måten som alle land har en slik fortelling. Den er basert på ekte, blodige og reelle hendelser, som sitter friskt i levende menneskers hukommelse.
Dette oppslaget er laget på grunnlag av en mye mer omfattende og detaljert wikipedia-artikkel. Der finner du hundrevis av referanser og ikke minst bilder. Det er sannsynlig at det er feil og unøyaktigheter i denne presentasjonen, men det er ikke slik at sannheten er et eller annet sted midt mellom aggressorens måte å se det på, og ofrene (slik man kan få inntrykk av i oppslagene i Store norske leksikon). Sannheten er ikke et sted mellom barnemorderens og terroristens forklaring og den offisielle fortellingen om 22/7 i Norge.
Det finnes en russisk fortelling om protestene på Majdanplassen og Verdighetsrevolusjonen. De hevder dels at protestene var et kupp begått av krefter innen Nato og dels at drapene var en falsk-flagg-operasjon. Dette oppslaget går ikke inn på denne argumentasjonen. Det fremviser noen av de viktigste hendelsene i de tre vintermånedene 2013-2014.
Verdighetsrevolusjonen utløste i neste omgang annekteringen av Krym og invasjonen av Donbas og dermed utbruddet av den russisk-ukrainske krigen.
21.–29. november 2013
Euromajdan fikk sin spede oppstart natten til 21. november 2013, da ca. 2 000 demonstranter samlet seg på Majdan Nezalezjnosti i Ukrainas hovedstad, Kyiv. Kunnskap om demonstrasjonen ble spredd på sosiale medier.
Etter at han fikk høre om den ukrainske regjeringens beslutning om å stanse forberedelsene til undertegningen av assosieringsavtalen 21. november 2013, oppfordret Arsenij Jatsenjuk, fraksjonsleder for opposisjonspartiet Batkivsjtjyna, via Twitter til protester (som han kalte #Euromaidan) på Majdansplassen. Bloggen til Jurij Andrejev på Korrespondent.net ba folk samles på Majdan Nezalezjnosti samme dag klokken 22.30. I dagene som fulgte ledet opposisjonen og pro-EU-partier an i protestene.
Den 22. november innrømmet Viktor Janukovytsj i en telefonsamtale med Litauens president Dalia Grybauskaitė at han ikke kunne undertegne avtalen på grunn av press fra russisk side som inkluderte trusler om å begrense import.
En større demonstrasjon fant sted 24. november, da mellom 50 000 og 200 000 mennesker samlet seg på Majdan. De pro-europeiske demonstrantene bar ukrainske flagg og EU-flagg, ropte «Ukraina er Europa» og sang nasjonalsangen mens de marsjerte mot en annen plass i nærheten som faktisk heter «Europaplassen». Nyhetsbyråer beskrev dette som den største protesten siden «Oransjerevolusjonen» i 2004 (det første store skrittet mot demokrati i Ukraina etter selvstendigheten i 1991). Etter at en liten gruppe demonstranter forsøkte å storme regjeringsbygningen, brukte politiet tåregass for å spre dem. Politiet hevdet at demonstrantene hadde brukt tåregass og røykgranater først. Ifølge riksadvokatens kontor ble mer enn 400 personer skadet fra 24. november til 13. desember, inkludert 200 politifolk og 18 studenter.
Den 25. november innledet den fengslede, tidligere statsministeren Julia Tymosjenko (som hadde ledet an i oransjerevolusjonen) en sultestreik i protest mot Janukovytsjs motvilje mot å undertegne avtalen. Demonstrasjonene fortsatte, men i noe roligere former.
Den 29. november kom det fram at Ukraina ikke undertegnet assosieringsavtalen på toppmøtet for Det østlige partnerskap i Vilnius. Antallet demonstranter i Kyiv steg til 10 000. I Lviv var det rundt 20 000 demonstranter. Som i Kyiv lenket demonstrantene i Lviv hendene sammen i en menneskekjede som symbolsk knyttet Ukraina til Den europeiske union.
Angrepet på demonstranter 30. november
Natt til 30. november 2013 klokken 04.00 angrep og spredte spesialpolitiet, Berkut, bevæpnet med batonger, sjokkgranater og tåregass, demonstranter fra Majdan Nezalezjnosti samtidig som internett ble stengt. Politiet angrep ikke bare demonstrantene, hvorav de fleste ikke gjorde motstand, men også andre sivile i nærheten av Majdan Nezalezjnosti. I en offisiell uttalelse bekreftet Ukrainas vise-riksadvokat Anatolij Prysjko at 79 personer ble skadet under aksjonen, inkludert 6 studenter, 4 journalister og 2 utlendinger. 10 personer ble innlagt på sykehus. I tillegg ble 7 politifolk skadet.
På St. Mikaels plass dannet demonstranter selvforsvarsenheter. Omtrent 10 000 demonstranter ble værende om kvelden den 30., og ytterligere anslagsvis 10 000 fra Lviv var på vei til Kyiv lørdag kveld. Den 30. november opprettet opposisjonspartiene Batkivsjtjyna, UDAR og Svoboda «Hovedkvarteret for nasjonal motstand» over hele Ukraina.
Opptøyene 1. desember 2013
En rekke opptøyer fant sted flere steder i sentrum av Kyiv i Ukraina 1. desember 2013 som svar på politiets voldelige anslag natt til 30. november. 2.–7. desember 2013
Dagen etter opptøyene fortsatte fredelige protester, og demonstranter okkuperte Majdan Nezalezjnosti. Titusener deltok, mens tusener blokkerte hovedbygningene til regjeringen. Demonstrantene beleiret Majdanplassen og kommentatorer påpekte at stemningen var feststemt.
Andre steder kunngjorde Lviv, Ternopil og Ivano-Frankivsk generalstreik i solidaritet med bevegelsen. Innenriksdepartementet sendte 1 000 «interne tropper» til Kyiv rundt sentrale regjeringsbygninger. Bygningen til Kyiv byråd forble okkupert av demonstranter, men ansatte ved Kyiv byråd fikk fortsatt komme inn og arbeide.
Parlamentets komité for statsbygging og lokalt selvstyre anbefalte et mistillitsforslag mot statsminister Mykola Azarovs regjering 3. desember. Azarov-regjeringen overlevde mistillitsavstemningen
Demonstranter satte opp omkring ti militærtelt, inkludert et bål, på plassen og rundt ti på Khresjtsjatyk-gaten. Samtidig underholdt ukrainske artister demonstrantene. Interfax-Ukraina meldte at opposisjonslederne Arsenij Jatsenjuk, Oleh Tjahnybok og Vitali Klitsjko møtte utenlandske ambassadører samme kveld. Dagen etter møtte de Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle i Kyiv, blant annet med en spasertur på Majdan Nezalezjnosti.
Den 5. desember 2013 fortsatte protestene i festivalstemning. Flere politiske retninger meldte seg på, såvel tilhengere av den sittende presidenten som nasjonalister med det svarte og røde flagget (Svoboda).
OSSEs sikkerhetsmøte i Kyiv gikk av stabelen som planlagt.
Et ikke-planlagt møte mellom president Janukovytsj og Russlands president Vladimir Putin fant sted i den sør-russiske byen Sotsji 6. desember.
8.–10. desember 2013
8. desember var den tredje søndagen på rad med massedemonstrasjoner i Kyiv. Opposisjonslederne omtalte dagen som «Millionmarsjen», og alle opposisjonspartiene hevdet at frammøtet nådde én million.
Etter demonstrasjonen veltet en stor gruppe ukrainske demonstranter Lenin-statuen i Kyiv. I motsetning til uken før trakk politifolkene på stedet seg tilbake uten å forsøke å forsvare monumentet. Etter at statuen var tatt ned, ropte gruppen «Janukovytsj, du er nestemann!».
Tidlig om morgenen 9. desember brøt rundt 730 spesialstyrker fra Tiger- og Leopard-enhetene, hvis base tidligere hadde vært blokkert av en bilkortesje av demonstranter i Vasylkiv utenfor Kyiv, gjennom sperringen med støtte fra Berkut-styrker for å reise inn til byen. Dette var bare første ledd i en omfattende strategi for legge press på demonstrantene med et bredere spekter av virkemidler. Blant annet ble nettstedet til opposisjonspartiet Batkivsjtjyna tatt av nettet etter et politiraid mot partiets hovedkvarter.
Den 10. desember klokken 01.00 kuttet den ukrainske regjeringen strømmen i Kyiv byadministrasjon, som demonstrantene brukte som hovedkvarter. Det ble rapportert at demonstrantene fryktet aggressive tiltak. 200 politifolk rykket fram mot barrikadene der hundrevis av demonstranter holdt stand, blant dem Wladimir Klitsjko. Der trengte provokatører inn i demonstrantenes rekker, truet med stokker og brukte tåregass mot politiet, rapporterte Hromadske.TV. Under sammenstøtet på den barrikaderte leiren ble det meldt om 12 til 15 skadde, inkludert politifolk.
EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Catherine Ashton, holdt møter i Ukraina 10. og 11. desember «for å støtte en vei ut av den politiske krisen». Den politiske ledelsen i Ukraina møttes for å diskutere mulige kompromisser med kravene fra demonstrantene.
- desember 2013: sammenstøt mellom politi og demonstranter
Tidlig om morgenen 11. desember omringet tusenvis av soldater og Berkut-styrker Majdan Nezalezjnosti for å fjerne gjenværende demonstranter, barrikader og leirer fra områdene rundt plassen, i det som ble beskrevet som et «målrettet og uventet nedslag mot demonstrantene». Temperaturen falt til −13 °C, den kaldeste natten i Kyiv den vinteren til da. Det var ingen umiddelbare tegn til vold, og opprørspolitiet forsøkte ikke å rive leirene inne på plassen. Politiet presset senere framover igjen. Den hardeste kampen fant sted på nordsiden av plassen, der hundrevis av svartkledde opprørspolitifolk i hjelmer i flere timer kjempet mot rekker av demonstranter som bar oransje hjelmer utdelt av arrangørene.
Nye sammenstøt fant sted de neste dagene. Taxisjåfører og t-baneførere spilte en viktig rolle i å organisere tilstrømmingen av demonstranter, spre informasjon om politiaksjonen og, for taxisjåførenes del, tilby skyss inn til sentrum (kjent som Auto-Majdan).
Sammenstøtene under raidet og stillingskrigen ved rådhuset førte til at 30 personer søkte medisinsk hjelp og 15 ble innlagt på sykehus, inkludert ni politifolk, ifølge myndighetene. Protestlederen Vitalij Klitsjko omtalte politiets handlinger som «meningsløse og brutale handlinger fra myndighetene» som bare ville bidra til at antallet demonstranter økte. «Dette var det dummeste myndighetene kunne ha gjort», sa Klitsjko. «Å rydde plassen mens Catherine Ashton er i byen. Folk her er fast bestemt på ikke å leve i en politistat.» Hendelsen utløste også umiddelbar kritikk fra europeiske og amerikanske politikere, blant dem Catherine Ashton og John Kerry.
Samtalene mellom president Janukovytsj og EUs Catherine Ashton og USAs assisterende utenriksminister Victoria Nuland fortsatte. Etter møtet uttalte Ashton at president Janukovytsj hadde lovet henne å ta skritt for å løse krisen i Ukraina innen 24 timer. Samtidig forlot Euromajdans Denys Sjevtsjuk rundebordsmøtet med de tidligere presidentene Kravtsjuk, Kutsjma og Jusjtsjenko og hevdet: «Dette er bare en fiksjon.»
12.–16. desember 2013
Den 12. desember ble det meldt at i tillegg til at barrikadene ble gjenoppbygd, var det ikke lenger plass til å sette opp flere telt på Majdan.
Sjefen for Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), Oleksandr Jakymenko, inviterte eksperter fra den russiske føderale sikkerhetstjenesten (FSB) for å gi råd om hvordan protestene kunne oppløses.
En rundebordssamtale ble holdt 13. desember med presidenten, tre opposisjonsledere, representanter for regjeringen, parlamentet, kirken og sivilsamfunnet.
Den 14. desember talte de amerikanske senatorene Chris Murphy og John McCain til folkemengdener på 200 000 og uttrykte amerikansk støtte til saken . EUs utvidelseskommissær Štefan Füle sa at EU stanset samtalene om assosieringsavtalen på grunn av Janukovytsj-administrasjonens urimelige krav, blant annet at ukrainske myndigheter hadde bedt om 27 milliarder dollar i bistand for å undertegne. Den ukrainsk-russiske handlingsplanen 17. desember 2013.
Den ukrainsk-russiske handlingsplanen 17. desember 2013
Russlands president Vladimir Putin og Ukrainas president Viktor Janukovytsj holdt den sjette «mellomstatlige konsultasjonen» 17. desember i Moskva, der de undertegnet den ukrainsk-russiske handlingsplanen av 17. desember 2013. Den innebar at Russlands nasjonale velferdsfond skulle kjøpe ukrainske obligasjoner for 15 milliarder dollar, og at prisen på russisk naturgass levert til Ukraina skulle senkes. Som del av handlingsplanen forpliktet Russland seg til å gjeninnføre tollreglene for import fra Ukraina slik de hadde vært før midten av august 2013. Ifølge president Putin og den russiske presidentens pressetalsmann Dmitrij Peskov var avtalen «ikke knyttet til noen betingelser», og Ukrainas mulige tilslutning til tollunionen mellom Belarus, Kasakhstan og Russland ble ikke tatt opp. Peskov la også til: «Det er vårt prinsipielle standpunkt ikke å blande oss inn i Ukrainas anliggender», og anklaget andre land for å gjøre det motsatte. Ifølge president Janukovytsj krevde handelssituasjonen mellom Russland og Ukraina umiddelbar inngripen, og den burde samordnes med andre land i Samveldet av uavhengige stater (SUS). Han la også til, med henvisning til forholdet mellom Russland og Ukraina: «Vi må trekke lærdom for framtiden og ikke gjenta slike feil.» President Janukovytsj uttalte også at Ukraina og Russland burde styrke grenseoverskridende og interregionalt samarbeid «som skaper praktiske vilkår for folk».
Som svar på avtalen blokkerte opposisjonspartiene parlamentet for å utsette ratifiseringen. Omtrent 50 000 fortsatte protesten på Majdan Nezalezjnosti, der opposisjonsleder Vitali Klitsjko sa til folkemengden: «Han [president Janukovytsj] har gitt opp Ukrainas nasjonale interesser, gitt opp uavhengigheten og utsiktene til et bedre liv for hver ukrainer.» Opposisjonslederne lovet å fortsette protestene, om nødvendig gjennom nyttår og ortodoks jul, som feires 7. januar hvert år. De gjentok kravene om at den andre Azarov-regjeringen måtte avsettes, og at det måtte holdes tidlige presidentvalg og parlamentsvalg.
17. desember ble det gjort et attentatforsøk på Vitali Klitsjko.
18.–31. desember 2013
Den 18. desember uttalte statsminister Mykola Azarov at uten avtalen med Russland «ville konkurs og sosial kollaps ha ventet Ukraina». Han la også til at Ukraina ikke kunne ha undertegnet EUs assosieringsavtale, fordi landet da måtte ha akseptert urealistisk strenge vilkår for økonomiske reformer. Protestene på Majdan Nezalezjnosti fortsatte.
Den 20. desember uttalte høytstående EU-tjenestemenn at EU fortsatt var klar til å undertegne assosieringsavtalen «så snart Ukraina er klart for det», at avtalen også ville være til fordel for Russland, og at EU «overhodet ikke er bekymret for at Ukraina undertegner avtaler med Russland».
Den 22. desember, i den femte sammenhengende protestuken, samlet 100 000 mennesker seg i Kyiv. Denne dagen opprettet de største opposisjonspartiene og partipolitisk uavhengige aktører en landsdekkende politisk bevegelse kalt Folkeforbundet Majdan. Vitalij Klitsjko sa til folkemengden: «Vi forlater ikke dette stedet under noen omstendigheter. Jeg inviterer dere til å stå her og feire nyttår på Majdan.»
Den 24. desember 2013 ble det gjennomført et væpnet angrep i sentrum av Kharkiv mot Dmytro Pylypets, en av medarrangørene av protestene i Kharkiv. Han ble knivstukket 12 ganger.
Tidlig om morgenen 25. desember ble Tetiana Tsjornovol, en kjent journalist i Ukrainska Pravda, sosial aktivist i Euromajdan og medlem av Batkivsjtjyna, brutalt angrepet.
Den 27. desember innførte parlamentet en lov om straffansvar for beslagleggelse av bygninger «som fører til forstyrrelse av deres normale drift».
Den 29. desember samlet titusener seg igjen i Kyiv for å støtte Tsjornovol etter angrepet den 25. desember. Omtrent 200 biler fylt med demonstranter, sammen med over tusen demonstranter, dro til president Janukovytsjs residens, 10 kilometer utenfor Kyiv.
1.–15. januar 2014
På nyttårsaften deltok 200 000 mennesker på Euromajdan for å feire sammen. Den 1. januar holdt 15 000 personer en fakkelmarsj gjennom Kyiv til støtte for 105-årsdagen til Stepan Bandera, en omstridt nasjonalist fra andre verdenskrig.
Den 3. januar, etter å ha blitt avhørt av politiet, ble Svoboda-parlamentsmedlemmet Andrij Illjenko og advokaten hans Sydir Kizin angrepet og brutalt slått utenfor en politistasjon i Kyiv. Begge fikk omfattende skader. Ifølge Svoboda fikk Illjenko først diagnosen brukket kjeve og ble behandlet for hjernerystelse; ifølge politiet var nesen brukket. Angrepet skjedde etter at medlemmene av Svoboda kom ut av politistasjonen i Sjevtsjenkivskyj-distriktet. Partiet kalte angrepet et «drapsforsøk».
Den 10. januar støtte Berkut-opprørspoliti sammen med demonstranter nær distriktsdomstolen i Kyiv-Svjatosjyn i bydelen Svjatosjyn i Kyiv, der skyldkjennelsene mot de såkalte «Vasylkiv-terroristene» ble kunngjort. Den 12. januar ble det holdt protester på Majdan Nezalezjnosti med mellom 10 000 og 50 000 deltakere.
Den 15. januar forbød domstoler igjen protester og offentlige forsamlinger i Kyiv. Dette fikk opposisjonen til å tro at Majdan Nezalezjnosti ville bli ryddet av Berkut-spesialpoliti de påfølgende nettene.
Antiprotestlovene 16. januar 2014
Den 16. januar vedtok parlamentsmedlemmer fra Regionpartiet og Ukrainas kommunistparti, samt en rekke uavhengige representanter, i Ukrainas parlament antiprotestlover. Lovene kriminaliserte alle metodene Euromajdan-opposisjonen hadde brukt under protestene.
19.–27. januar 2014
Den 19. januar fant den niende søndagsdemonstrasjonen på rad sted, der opptil 200 000 mennesker samlet seg for å protestere mot de nye antiprotestlovene, kalt «diktaturlovene». Opposisjonslederne deltok på møtet, som også var Tetiana Tsjornovols første offentlige opptreden etter angrepet på henne. Mange demonstranter trosset forbudet mot å dekke til ansiktet ved å bruke partimasker, mens andre brukte hjelmer og gassmasker.
Sammenstøt brøt ut da tusenvis beveget seg mot parlamentet via Hrusjevskyj-gaten og ble møtt av politisperringer og en blokkade av militære biler, minibusser og busser. Protestene eskalerte til opptøyer og sammenstøt med politiet. Opptøyene i Hrusjevskyj-gaten pågikk fra 19. til 21. januar og involverte både Euromajdan-aktivister og opposisjonsledelsen.
Mellom 21. og 22. januar døde tre personer under opptøyene i Hrusjevskyj-gaten. Det første dødsfallet kom etter at en 22 år gammel mann falt fra toppen av en 13 meter høy gesims under en konfrontasjon med Berkut-politiet. Han døde etter brudd i nakkesøylens ryggvirvler. Rapportene om hendelsen sprikte om hvorvidt mannen hoppet for å slippe unna mishandling, falt, eller ble dyttet av politiet. Det andre dødsfallet kom da politiet skjøt og drepte en demonstrant som klatret på barrikadene. Han skal ha fått fire skuddskader, blant annet i hodet, og døde umiddelbart på stedet. Den tredje, en belarusisk mann, ble også skutt og drept av politiet. Sammenstøtene spredte seg til Lyuteranska-gaten nær presidentadministrasjonen, der demonstranter kastet molotovcocktailer.
De fremtredende Euromajdan-aktivistene Ihor Lutsenko og Jurij Verbytskyj ble bortført av fem ukjente menn 21. januar klokken 04.00 fra Oleksandrivska sykehus i Kyiv. Lutsenko ble funnet banket opp i skogen dagen etter, men Verbytskyj ble drept; kroppen hans ble funnet 22. januar.
Politiet fikk tillatelse av regjeringen til å trappe opp tiltakene for å stoppe opptøyene og protestene. Politiet kunne nå sperre veier for å begrense tilgangen til byen og bruke vannkanoner mot opprørere uavhengig av lufttemperaturen, som var −10 °C da beslutningen ble kunngjort. Likevel kom rundt 50 000 mennesker til Euromajdan for å vise støtte. Politiet offentliggjorde også ulovlig navn og adresser på alle kjente AutoMajdan-aktivister.
Den 22. januar delte presidenten ut en rekke medaljer til ulike personer i politistyrkene og militæret for deres tjeneste under konflikten.
Opposisjonslederne ga presidenten en frist på 24 timer til å etterkomme kravene. Vitalij Klitsjko advarte regjeringen om at demonstrantene ville «gå til angrep» dersom kravene ikke ble møtt innen neste dag, mens Jatsenjuk uttalte: «I morgen går vi fremover sammen. Hvis det blir en kule i pannen, så blir det en kule i pannen.» I tråd med dette oppfordret UNA-UNSO alle ukrainere som eide våpen, til å bevæpne seg for å forsvare Majdan.
To dusin maskerte menn bevæpnet med batonger stormet TV-stasjonen Kyiv klokken 19.00. Senere omringet flere tusen demonstranter fra anti-Euromajdan-gruppen «Kyivanere for en ren by» USAs ambassade i Kyiv. De la skylden på amerikansk finansiering og innblanding for hendelsene. Det ble senere klart at dette var «titushki«, folk som mot betaling jobbet for regjeringen og russerne.
Tidlig om morgenen 23. januar raidet og ødela politiet et medisinsk senter drevet av Røde Kors. Videre fra natten før meldte aktivistgrupper at TV-kanaler som dekket Euromajdan, ble rammet av svarte skjermer over hele landet, og at blokkering av internett og sosiale medier også var i gang. Opprørspoliti nektet å følge ordre om å bli sendt til Kyiv etter at aktivister hadde meldt at politi og militære ble mobilisert over hele landet. AutoMajdan-aktivister ble angrepet og slått i Mariinskijparken og arrestert av politiet; 9–10 biler fikk vinduene knust eller dekkene punktert.
Ukrainas statsminister forsikret at Berkut ikke hadde adgang til å bruke skytevåpen. Politiet tok fram en vannkanon, selv om temperaturen ute var under frysepunktet.
Euromajdan-aktivister dokumenterte ved flere anledninger politivold fra Berkut og soldater fra Ukrainas «innenrikstropper», der tjenestemenn angrep aktivister og også tilfeldige personer, ydmyket dem med grovt språk og tvang dem til å kle av seg. I en video lekket til YouTube torturerte og ydmyket innenriksdepartementets styrker en Euromajdan-aktivist i Kyivs Petsjersk-distrikt; han ble kledd naken i kulden etter å ha blitt slått, og fotografert av tjenestemenn. Videoen ble lekket på nært hold av en tjenestemann, tilsynelatende som et uttrykk for åpenbar brutalitet og hat i politiets rekker.
Den 23. januar kom det rapporter om
- at opprørspolitiet brukte improviserte granater ved å feste spiker og annet splintmateriale til vanlige sjokkgranater.
- at Berkut grep en 22 år gammel frivillig fra Euromajdans medisinske tjeneste, opprinnelig fra Donetsk, beslagla alle identifikasjonspapirene hennes, fraktet henne ut av byen og etterlot henne i et skogbelte nær Vysjhorod.
- at styrkene fikk ordre om å evakuere familiene sine fra byen.
FC Dynamo Kyiv oppdaterte Facebook-siden sin med en rød-svart tryzub som tegn på støtte til revolusjonen. Også supportere av FC Shakhtar Donetsk ga deretter sin støtte til Euromajdan-bevegelsen.
Den 24. januar uttalte president Janukovytsj, på et møte med religiøse ledere, at de såkalte «diktaturlovene» ville bli endret, og sa at «vi vil utarbeide kompromissløsninger sammen med opposisjonen. Vi vil stemme for å endre disse lovene, og dermed løse alle spørsmål». På samme møte sa han også at «vi vil fortsette dialogen med opposisjonslederne» og «jeg vil gjøre alt jeg kan for å stanse denne konflikten og stanse volden. Hvis vi kan gjøre dette på en god måte, la oss avslutte det på en god måte, og hvis vi ikke kan, vil vi bruke alle lovlige metoder».
Den 25. januar anklaget Innenriksdepartementet Euromajdans vakthold for å ha angrepet tre politifolk. Departementet hevdet også at en politimann som gikk hjem i sivile klær, ble drept av et skudd i hodet. Samme dag ble det hevdet at demonstrantene bevæpnet seg, og at «opposisjonslederne ikke ønsker å ta avstand fra radikale krefter, men er ikke lenger i stand til å kontrollere dem, noe som setter ukrainere i fare».
Et tredje møte siden starten på opptøyene i Hrusjevskyj-gaten mellom president Janukovytsj og de tre viktigste opposisjonslederne, Jatsenjuk, Klitsjko og Tjahnybok, fant sted 25. januar på oppfordring fra Det allukrainske rådet for kirker og religiøse organisasjoner. Presidenten kom forslag om å ta opposisjonen inn i regjeringen og reformer i grunnloven.
Spilna Sprava, en militant utbrytergruppe fra Euromajdan, okkuperte og evakuerte senere Justisdepartementet etter at justisminister Olena Lukasj truet med å arbeide for å innføre unntakstilstand. Den 27. januar kunngjorde Forsvarsdepartementet kraftige lønnsøkninger for militært personell, og ministerkabinettet vedtok en hemmelig resolusjon om å seksdoble størrelsen på Berkut-styrkene. De skulle også få økte fullmakter, og et reservefond skulle settes av til ekstra ammunisjon. Justisdepartementet beordret deretter legalisering av borgerlige «patruljer». Regjeringen planla angivelig å stenge 30 gater i Kyiv, mens ministerkabinettet forberedte innføring av unntakstilstand.
- januar–5. februar 2014
Den 28. januar leverte statsminister Mykola Azarov sin avskjedssøknad etter en ekstraordinær krisesesjon i nasjonalforsamlingen, innkalt av president Viktor Janukovytsj. Få timer etter at han gikk av, forlot Azarov landet og dro til Østerrike, uten planer om å vende tilbake.
Den 29. januar, til tross for løfter om å respektere avtalene med Ukraina, gjeninnførte Russland strenge grensekontroller og andre restriksjoner ved grensen for ukrainske varer. Russiske tollmyndigheter økte tollsatsene på varer med mellom 5 og 40 prosent.
Den 29. januar ble rundt 23 biler med nummerskilt fra Vest-Ukraina satt i brann i Kyiv, og 31. januar ble bilen til en ansatt ved Canadas ambassade i Ukraina satt i brann. En nyopprettet terrorgruppe kalt Rød sektor tok på seg ansvaret.
Den 31. januar undertegnet president Janukovytsj loven av 28. januar 2014 som annullerte «antiprotestlovene». Dagen etter kunngjorde Janukovytsj at han ville reise til Moskva en uke senere, for å møte Putin.
Senere den 30. januar ble AutoMajdan-lederen Dmytro Bulatov funnet etter å ha vært savnet i åtte dager. Han var i live, men kroppen hans var dumpet utenfor byen, i Boryspil. Journalister som fikk kontakt med ham, viste bilder av et ansikt med arr og kraftige blåmerker, og klær tilsølt av blod. Øret hans var skåret av, og han hadde hull i hendene etter spiker, noe som tydet på at han var blitt korsfestet mens han ble torturert. Ifølge Bulatov snakket mennene som bortførte ham, med russisk aksent.
Opposisjonsleder Arsenij Jatsenjuk uttalte: «De siste hendelsene med Dmytro Bulatov er bevis på at det nå finnes dødsskvadroner i Ukraina, slik som i Latin-Amerika.» Politiet antydet at skadene og historien hans kunne være iscenesatt av ham selv «for å skape en negativ offentlig reaksjon». Dagen etter satte politiet ham og andre AutoMajdan-aktivister på landets etterlysningsliste for å ha forårsaket «masseuro». Den 31. januar forsøkte politiet å arrestere Bulatov på et sykehus i Kyiv, men ble stanset av demonstranter som beskyttet ham.
BBC rapporterte at en busslast med regjeringsvennlige støttespillere ble stanset utenfor Kyiv av politiet, som forvekslet dem med Euromajdan-aktivister, og angrep dem.
Den 31. januar 2014 ba innenriksminister Vitalij Zakhartsjenko offisielt om å få bruke skulderavfyrte rakettvåpen mot demonstranter.
Den 31. I januar 2014 anklaget sikkerhetsstyrkene (SBU) opposisjonspartiet Batkivsjtjyna for å forberede statskupp.
Søndag 2. februar 2014 talte protestene på Majdan Nezalezjnosti rundt 50 000 mennesker.
Pressen beskrev situasjonen på Majdan Nezalezjnosti og Hrusjevskyj-gaten midt på dagen 3. februar 2014 som «rolig». Byrået rapporterte om 1 000 demonstranter på Majdan Nezalezjnosti og 50 i Hrusjevskyj-gaten.
Den 4. februar 2014 forsøkte opposisjonen uten hell å få gjennom et ubetinget amnesti for alle arresterte demonstranter og en tilbakevending til grunnloven slik den var mellom 2004 og 2010. Samme dag oppfordret USAs visepresident Joe Biden president Janukovytsj i en telefonsamtale til å ta imot internasjonal støtte for å løse den politiske krisen, fjerne opprørspolitiet, løslate arresterte og straffeforfølge dem som var ansvarlige for angrep på journalister og demonstranter.
Catherine Ashton besøkte Ukraina 4. og 5. februar 2014 og møtte den ukrainske opposisjonen og president Janukovytsj.
Opposisjonsleder Jatsenjuk sa i et intervju at «Vår langsiktige plan innebærer å utarbeide et nytt grunnlovsutkast og vedta det innen september.»
6.–17. februar 2014
Den 6. februar 2014 eksploderte en sprengladning i en pakke merket «Medisin» i Fagforeningshuset nær Majdan Nezalezjnosti og skadet to aktivister fra Lviv oblast: 20 år gamle Roman Dzvinivskyj, som mistet en hånd, og 16 år gamle Nazar Derzjylo, som mistet et øye. I Ukrainas hus ble andre og kraftigere sprengladninger funnet; en AutoMajdan-sjåfør fjernet dem.
En diplomatisk krise oppsto da en samtale mellom USAs assisterende utenriksminister for europeiske og eurasiske saker, Victoria Nuland, og USAs ambassadør i Ukraina, Geoffrey R. Pyatt, som tilsynelatende var blitt avlyttet og lastet opp på YouTube to dager tidligere, ble allment kjent.
Den 6. februar 2014 uttalte en høytstående rådgiver for Russlands president Vladimir Putin, Sergej Glazjev, i et intervju med den ukrainske utgaven av Kommersant at USA brukte 20 millioner dollar i uken på ukrainske opposisjonsgrupper, blant annet ved å forsyne «opprørere» med våpen. Han hevdet blant annet: «Det finnes informasjon om at det på området til den amerikanske ambassaden foregår trening av krigere, og at de blir bevæpnet.» Glazjev antydet også: «I en situasjon der myndighetene står overfor et kuppforsøk, har de ganske enkelt ikke noe valg [annet enn å bruke makt]. Ellers vil landet bli kastet ut i kaos.» Ifølge Glazjev var «Russland og USA garantister for Ukrainas suverenitet og territorielle integritet, og ærlig talt er [Russland] forpliktet til å gripe inn når konfliktsituasjoner av denne typen oppstår.»
Den 7. februar 2014 sa Victoria Nuland på en pressekonferanse i Kyiv at USA var klar til å gi støtte til Ukraina «hvis landet raskt beveger seg i retning av beskyttelse av menneskerettigheter, verdighet, nedtrapping av konflikten og politisk reform. Ellers vil ikke EU, Det internasjonale pengefondet og USA gi økonomisk bistand til Ukraina».
Den 9. februar kunngjorde opposisjonslederne at det skulle opprettes selvforsvarsenheter over hele landet. Vitali Klitsjko sa at folk kunne melde seg til selvforsvarsgruppene gjennom partiet hans, UDAR, mens opposisjonsleder Jurij Lutsenko oppfordret folk til å ta med baseballkøller og hjelmer for å beskytte seg. Lutsenko talte deretter på russisk i en appell til ukrainere i øst om å slutte seg til protestene.
Statsviteren Oleksij Haran spekulerte i om Janukovytsjs møte med Putin i Sotsji ble holdt for å få tillatelse til å spre protestene med makt. Senere fant Euromajdans selvforsvarsenheter et rom med dataservere og opptak av aktivister, som de også mente kunne være stedet der sprengstoffet i bomben i Fagforeningshuset ble laget. Bygningen eies av utdanningsminister Dmytro Tabatsjnyk.
Den 15. februar rapporterte Podrobnosti at medlemmer av anti-Majdan-gruppen «Kyivanere for en ren by» forsøkte å demontere barrikader og kjempet med selvforsvarsenheter organisert av Svoboda. Ifølge aktivister på stedet ble Ren by-aktivistene som angrep barrikadene, anklaget for å være titusjky, og de ble sett på bilder iført russiske St. Georg-bånd.
Den 17. februar trådte «loven om amnesti for ukrainske demonstranter», som fritok Euromajdan-demonstranter som hadde begått lovbrudd mellom 27. desember 2013 og 2. februar 2014, fra straffansvar og straff, i kraft.
18.–23. februar 2014
Den 18. februar 2014 rykket 20 000 Euromajdan-demonstranter i Kyiv fram mot Ukrainas parlament til støtte for å føre Ukrainas grunnlov tilbake til formen den hadde før 2004. Politi og demonstranter skjøt med både skarp ammunisjon og gummikuler, og politiet brukte tåregass og sjokkgranater i et forsøk på å stanse demonstrantene, som svarte med enkle våpen og eksplosiver.
De alvorligste sammenstøtene fant sted i Mariinskijparken, i Hrusjevskyj-gaten og i Instytutska-gaten nær Sjovkovytsjna-gaten. Minst 26 mennesker ble drept , blant dem 10 politifolk, og minst 1 100 ble skadet (mange døde også senere på grunn av skadene de fikk). Senere stormet politiet den viktigste protestleiren på Majdan Nezalezjnosti.
Etter at president Janukovytsj nektet å godta våpenhvile og en tilbakevending til fredelige demonstrasjoner, sa opposisjonsleder Arsenij Jatsenjuk: «Vi står virkelig på terskelen til den mest dramatiske siden i vårt lands historie.»
Den 19. februar 2014 beordret myndighetene i Kyiv politikontroller, begrensninger på offentlig transport og stenging av skoler, noe som ifølge antikorrupsjonsavisa Ukrainska Pravda utgjorde en faktisk unntakstilstand. Én parlamentsrepresentant erkjente i et intervju at unntakstilstand i praksis var innført over hele landet, ettersom transporten til hovedstaden var lammet.
Russland ble offisielt advart mot å blande seg inn i Ukrainas indre anliggender. Den 20. februar kunngjorde innenriksminister Vitalij Zakhartsjenko at han hadde undertegnet et dekret som tillot bruk av skarp ammunisjon mot demonstranter. Samme dag ankom en russisk delegasjon på sju personer uoffisielt Boryspil, blant dem Vladislav Surkov, som i Kreml ble regnet som kurator for «det ukrainske scenarioet». Delegasjonen ble tatt imot av lederen for SBUs kontraspionasjeavdeling, Volodymyr Bik. Ifølge Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kom ett av medlemmene, FSB-generalløytnant Sergej Beseda, til Kyiv for å forsikre seg om at de russiske ambassadene hadde et passende sikkerhetsnivå. Dette ble ansett som usannsynlig, siden ingen fra den russiske ambassaden møtte sine landsmenn. Ifølge Andrej Soldatov besøkte delegasjonen Kyiv for å sikre Janukovytsjs lojalitet.
Den 21. februar ble det undertegnet en avtale mellom Janukovytsj og lederne for den parlamentariske opposisjonen, med representanter fra Den europeiske union og Russland som vitner. Avtalen lovet en tilbakevending til grunnloven fra 2004, tidlige valg og tilbaketrekking av sikkerhetsstyrker fra sentrum av hovedstaden.
Samme dag erklærte Janukovytsj og parlamentet 22. og 23. februar som nye sørgedager «på grunn av tap av menneskeliv som følge av masseuro». På Majdan Nezalezjnosti kunngjorde Klitsjko at han og opposisjonen snart ville stemme i parlamentet over riksrett mot Viktor Janukovytsj. I parlamentet leverte parlamentspresident Volodymyr Rybak sin avskjedssøknad og viste til sykdom. Hvor Janukovytsj befant seg, var ukjent, til tross for medierapporter om at han hadde fløyet til Kharkiv. Oleksandr Turtsjynov uttalte at de fleste ministrene faktisk også hadde forsvunnet, i tillegg til innenriksminister Vitalij Zakhartsjenko, som ifølge meldinger hadde flyktet til Belarus, og president Viktor Janukovytsj: «Det eneste legitime organet som står igjen, er Nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada – derfor er vi her for å stemme i dag. Dagens hovedoppgaver er å stemme over ny parlamentspresident, statsminister og innenriksminister.» Parlamentet valgte Turtsjynov som ny parlamentspresident, og Julia Tymosjenko ble løslatt fra fangenskap. Deretter reiste hun til Kyiv og talte til tusenvis av demonstranter på Euromajdan. Den 23. februar ble Turtsjynov også valgt til midlertidig president.
Janukovytsj ble hentet av russiske spesialstyrker natt til 22. februar.
Etterspill
Janukovytsj flyktet fra landet som etterlyst til Russland. Umiddelbart brøt det ut prorussisk uro over hele Ukraina, og det russiske militæret annekterte Krim, noe som førte til utbruddet av den russisk-ukrainske krigen.
I Kyiv uttalte pro-Majdan-demonstranter at barrikadene på Majdan Nezalezjnosti skulle bli stående minst til 25. mai 2014, dagen for presidentvalget i Ukraina i 2014. Etter at Vitali Klitsjko ble valgt til borgermester i Kyiv 25. mai 2014, forhandlet myndighetene med demonstrantene om å rydde Majdan Nezalezjnosti.
Den 7. august 2014 ble en del av barrikadene og teltene fjernet etter sammenstøt mellom aktivister og Nasjonalgarden. Om morgenen 8. august 2014 ble det inngått en avtale mellom deler av Majdans selvforsvar og borgermesterkontoret om å frigjøre Khresjtsjatyk-gaten i bytte mot løslatelse av fanger som Nasjonalgarden hadde tatt de foregående dagene. Borgermester Vitali Klitsjko oppfordret innbyggerne i Kyiv til å komme og hjelpe til med å rydde Majdan om morgenen 9. august. Den dagen ble nesten hele Majdan ryddet av innbyggere i Kyiv og innleide sivilkledde menn. Demontering fortsatte fram til 10. august, da det ikke lenger sto igjen ett eneste boligtelt.
Etter dødsfallene som fant sted på Majdan under Verdighetsrevolusjonen, brukes plassen likevel ikke lenger til mange ikke-politiske arrangementer, som julemarkeder eller nyttårsarrangementer.