Skal vi tillate påvirkning fra en fiendtlig stat i den norske offentligheten? Det er noe som mangler i debatten om Glenn Diesen: et mer utfyllende bilde av kunnskapssamfunnet. Her kommer en litt lang kronikk som kompenserer for denne mangelen. Det…
Er det for mye straff i narkotikapolitikken? Ja, kanskje, men det griper etter min mening ikke sakens kjerne. Om det er for mye bruk av straff, betyr ikke at det er straff som er det grunnleggende problemet. Kanskje var det…
Det er nytt år, med nye muligheter, men usikre utsikter. Her hjemme venter vi på stortingsvalg og rusreform. Avkriminaliseringsreformen fra Solberg-regjeringen falt i 2021. Hva nå? Sommeren 2024 fikk vi tre hendelser i fanget som pekte i forskjellige retninger. Først…
ModusA hjelper deg gjennom høytiden. Vi gir deg her et enkelt oppspill til familieselskaper og den slags som kan skape behov for samtaleemner. Hermesleken er et enkelt spørsmål som ganske sikkert får praten til å gå. Les videre, og dermed…
Norsk narkotikapolitikk har vært omstridt i mer enn 50 år og kom øverst på den politiske dagsorden da regjeringen la fram en reform i 2021. For å foreta en forsvarlig evaluering av dagens politiske regime er det forutsetning at oppsidene…
Om bekjempelse av organisert kriminalitet i den moderne retts- og velferdsstaten Av Nicolay B. Johansen Dette notatet handler om hva en demokratisk rettsstat kan gjøre for å motvirke svært uønskede utviklingstrekk i kriminalitetsbildet. Sensommeren 2024 hevdet politiet at de hadde…
ModusA skal utvikle prosjekter som utfordrer og belyser kunnskapsregimene i politikk og forvaltning på rus-, sosial- og kriminalpolitikkens områder. Valget av «kunnskapsregimer» innebærer at vi orienterer oss bredt i det vitenskapelige terrenget. Begrepet fanger opp innsikter fra filosofi, historie, sosiologi, statsvitenskap og juss. Les om bakgrunnen og om hva ModusA legger i begrepet.
Nicolay B. Johansen
Nicolay B. Johansen
Nicolay B. Johansen
Nicolay B Johansen
Ifølge et varsel omtalt av Dagens Næringsliv 15. januar, har politiet liten eller ingen kontroll på digitale sensitive persondata fra etterforskning. Dette gjelder alt digitalt beslag, fra, datamaskiner, videoovervåking, kredittinformasjon, teledata, bompasseringer med mer. Med andre ord alt digitalt materiale som utleveres med pålegg og som tas i beslag. Informasjonen lagres i politiets datanett, uten tilgangskontroll og uten spredningskontroll. Det er følgelig heller ingen kontroll over ulovlige ransakinger ved gjenbruk.
Foto: Steve Buissinne
Det er tre år siden fastlege Stig Asplin ble fratatt retten til så skrive ut A- og B-preparater til sine pasienter. Statens Helsetilsyns straff fikk han vite via en av hans pasienter, som på apoteket hadde fått beskjed om at legen ikke hadde lisens til å skrive ut gjeldende medikament. Selv ble han orientert nærmere enn uke etterpå.
ModusA skal utvikle prosjekter som utfordrer og belyser kunnskapsregimene i politikk og forvaltning på rus-, sosial- og kriminalpolitikkens områder. Valget av «kunnskapsregimer» innebærer at vi orienterer oss bredt i det vitenskapelige terrenget. Begrepet fanger opp innsikter fra filosofi, historie, sosiologi, statsvitenskap og juss. Les om bakgrunnen og om hva ModusA legger i begrepet.
ModusA gjengir her med forfatterens tillatelse en kronikk som sto på trykk i Dagbladet den 18. desember 2021. Kronikken oppsummerer en lang rekke saker som har kommet til offentlighetens kjennskap de siste årene og som burde vekke mer bekymring enn det som kommer fra politisk hold. Det ser ikke ut som om de tar ikke inn over seg hvor problematisk det er med gjentatte rettighetsbrudd overfor mennesker som ruser seg, eller mistenkes for dette. Og nye saker kommer til hele tiden. Er det slik at forskningsmiljøene og de regjeringsbærende partiene legger til grunn at straff og kontroll først og fremst er hjelp, og at stigmatisering har en pedagogisk effekt som vil stimulere til ønsket atferdsendring? Mon tro om det i kjølvannet av disse «gode hensiktene» har oppstått en moralsk stemning der det er akseptabelt med rettighetsbrudd og inngripende tiltak. Les Jons kronikk her
Det registreres med vemod at forskeren og kriminologen Ragnar Hauge er død. Ragnar Hauge kom inn i tiden i 1933, og gikk ut igjen den 11 desember 2021. Hans utgang gir anledning til å reflektere over hans bidrag på den offentlige scene.
En av lærdommene etter kampen om rusreformen, er at det hersker nokså kaotiske tilstander i universitetsmiljøene. Hva kan man forvente av offentlig ansatte professorer? Skal de stå i spissen for, eller mot, en politisk reform? Eller skal de være “eksperter” og tilby saklig distanse? Opptredenen til lederne for forskningssenteret Seraf ved Oslo Universitetssykehus, stiller saken på spissen.
"I denne episoden møter vi Nils Christies elev Nicolay B. Johansen og hans våpendrager Mette Wahl (som representerer den nye stiftelsen ModusA) Ifølge egne vedtekter blant annet ønsker ModusA å "Fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, i hovedsak problemstillinger knyttet til rus-, sosial- og kriminalpolitikk." Sammen med stjernevikar Ane Ramm prøver vi å løfte debatten rundt ruspolitikk og rusavhengighet - og forsøksvis trekke de noe større linjene." Ane Ramm er også styremedlem i ModusA og en del av Pårørendes kvarter.
I denne episoden av Pårørendes kvarter møter vi den amerikanske forskeren David Frank. Frank har forsket på hvordan amerikanske pasienter som mottar metadonbehandling, opplever sin situasjon og hvilke grunner de har for å oppsøke behandlingen. Hans funn viser blant annet at at forskrivning av metadon (eller annen LAR-medisin) kan ha en svært god rehabiliterende effekt selvom pasienten ikke ønsker "recovery" på samme måte som behandlingssystemet. Selv om organisering av amerikansk rusbehandling på mange måter er annerledes enn den norske, har Franks analyser og fortolkninger relevans i en norsk behandlingsvirksomhet.
Det er dyrt for et samfunn å holde seg med en universitets- og høyskolesektor. Men da må man også være sikre på at sektoren leverer forskning og kunnskap som holder mål og er relevant. Tilliten til akdemiet vokser ut av at det er en institusjonalisert kunnskapsmaskin. Kunnskapsmaskinen virker gjennom en "intern" og en "ekstern" dynamikk.