Invasjonen i Donbas 2014

I april 2014 gikk russisk miltært personell inn i Donbas i det østlige Ukraina. Dette er, sammen med annekteringen av Krym, den faktiske invasjonen av Ukraina som gikk foran det som kalles fullskalainnvasjonen februar 2022. Russerne forsøkte å få det til å se ut som et internt opprør og som om ukrainerne selv ønsket å løsrive seg fra Ukraina. Etter uker med gradvis eskalerende kamphandlinger avholdt de såkalte separatistene, under blant annet russeren Igor Girkins ledelse, folkeavstemninger som ble lagt til grunn for opprettelsen av de «uavhengige republikkene» Luhansk og Donetsk (samlet omtalt som Donbas). Ukrainerne svarte med det de kalte en «antiterroraksjon», men etter stadig mer voldsomme krigshandlinger og tydeligere involvering fra russisk side erklærte de 1. september at de ble utsatt for en invasjon. En våpenhvile ble vedtatt i den belarussiske byen Minsk 5 september i den første minskavtalen, «Minsk I». Russerne var på dette tidspunktet utilslørte okkupanter og presset på med stadig mer intense fremrykninger. I slutten av 2014 lyktes de å ta kontroll over Donetsk by og flyplass. Nye forhandlinger og våpenhvile ble inngått i februar 2015, Minsk II. Dette resulterte i lavere intensitet i krigshandlingene og en mer «fastlåst» frontlinje fram til 2022.

Det er verdt å merke seg noen andre viktige hendelser fra samme periode. Det gjelder først og fremst Majdan-opprøret som startet før jul i 2013 endte med at president Janukovitsj 21. februar 2014 flyktet til Russland. Dette markerte fullbyrdelsen av «verdighetsrevolusjonen». Ny midlertidig president ble Oleksandr Turtsjynov. Russland annekterte Krym-halvøya i mars, før de invaderte Donbas i april. Russland forsøkte å undergrave ukrainske forhold på flere måter i denne perioden, blant annet ved å spille på interne forskjeller og å fremprovosere konfrontasjoner flere steder i landet. Dette var bakgrunnen for hendelsene i Odessa i mai 2014, som endte tragisk. En konfrontasjon mellom tilhengere og motstandere av den post-Maidan ukrainske regjeringen i Odessa førte til 48 døde og 247 sårede. 25. mai ble Petro Poroshenko valgt til ny president.

Den russiske fortellingen er at Ukraina undertrykte den russisktalende delen av befolkningen, bombet sine egne borgere og at NATO provoserte dem til å forsvare seg. Dette oppslaget går ikke inn på russernes argumentasjon. Russiske kilder er sjelden uavhengige og inngår ikke i noe kretsløp av selvkorrigerende institusjoner. De er knyttet til aggressorens politiske ledelse, og dermed har tanken om at «sannheten må finnes et sted mellom» meningsløs. Det stemmer heller ikke med det en av de sentrale skikkelsene i operasjonen, Igor Girkin/Strelkov, har fortalt i ettertid. En noe mer russiskvennlig fremstilling kan du likevel finne i Store norske leksikon.

Nedenfor finner du en gjennomgang av utvalgte krigshandlinger og vendepunkter. Dette oppslaget er bygget på en tidslinje for krigen i Donbas (2014) på den engelske wikipediasiden. Kildene finner du der. 

Tidslinje over kamphandlinger og viktige hendelser i Donbas 2014

  • 6. april – Stormet en (pro-)russisk milits bestående av rundt 1000 soldater administrasjonen til de ukrainske sikkerhetsmyndighetene (SBU) i Donetsk og Luhansk. De hadde ingen bestemte krav, men ba senere om en folkeavstemning om uavhengighet fra Ukraina. Militsen tok kontroll over SBUs våpenlager og bevæpnet seg med automatvåpen, mens andre støttespillere hentet murstein og avfall for å sette opp barrikader.
  • 11. april – I Mariupol, Donetsk, ble det arrangert en proukrainsk demonstrasjon med 100 deltakere utenfor politistasjonen. Demonstrantene ble angrepet av menn med balltre, uten at politiet grep inn.
  • 12. april – 52 væpnede menn, ledet av Igor Girkin/Strelkov, angrep bygningen til eksekutivkomiteen, politistasjonen og kontorene til SBU i Slovjansk.
  • 15. april – President Turtjynov kunngjorde starten på en «antiterroroperasjon». En pansret kolonne sendt av Ukraina etablerte en kontrollpost 40 km fra Slovjansk. SBU hevdet at opprørerne der var blitt forsterket av flere hundre soldater fra Russland. Ukrainske spesialstyrker tok tilbake Kramatorsk flyplass.
  • 16. april – I Mariupol forsøkte 300 «opprørere» å okkupere en militærbase og krevde uten hell at soldatene skulle overlevere våpnene sine.
  • 20. april – Ukrainske styrker saboterte et opprørskontrollert TV-tårn i Slovjansk, noe som førte til de første kamprelaterte dødsfallene under beleiringen av Slovjansk.
  • 21. april – I Luhansk kunngjorde separatistene to folkeavstemninger: én 11. mai for å avgjøre om regionen skulle få autonomi eller beholde dagens status, og en annen 18. mai for å avgjøre om den skulle slutte seg til Russland eller erklære uavhengighet.
  • 25. april – To ukrainske fly ble ødelagt i et angrep som (pro-)russiske militser tok på seg ansvaret for ved Kramatorsk flyplass.
  • 2-5. mai – Ukrainske styrker innledet en storstilt operasjon for å gjenerobre Slovjansk. Det ukrainske innenriksdepartementet rapporterte at opptil ni kontrollposter rundt Slovjansk ble tatt. De erkjente at to helikoptre var blitt skutt ned og to flyvere drept. Sju ble såret.
  • 7. mai – (Pro-)russiske demonstranter okkuperte rådhuset i Mariupol på nytt etter at ukrainske sikkerhetsstyrker trakk seg tilbake. Rapporter om titalls døde og sårede.
  • 9. mai – Sammenstøt i Mariupol, der 60 separatister forsøkte å okkupere politistasjonen. Angrepet ble slått tilbake, og bygningen satt i brann. Rapporter om titalls døde og sårede. Det ble senere rapportert at politisjefen var blitt bortført.
  • 11. mai – To folkeavstemninger om uavhengighet ble holdt i Donetsk og Luhansk. I Donetsk oppga arrangørene at 89 % stemte for selvstyre og 10 % imot, mens valgdeltakelsen var nær 75 %. I Luhansk oppga arrangørene at 96,2 % stemte for løsrivelse. Resultatene er ikke uavhengig verifisert.
  • 22. mai – Ved Volnovakha i Donetsk oblast ble 16 ukrainske soldater drept og 12 såret da separatister angrep kontrollposten deres. Rapporter om titalls døde og sårede. Kampene fortsatte rundt Karatsjun-fjellet, nær Slovjansk.
  • 26. mai – Kamper ved Donetsk flyplass etter at «separatister» som tidligere hadde stormet anlegget, ignorerte et ukrainsk ultimatum om å trekke seg tilbake. Begge sider hevdet å kontrollere flyplassen etter at kampene stilnet sent på kvelden. Store tap på begge sider.
  • 30. mai – Ifølge Ukrainas grensevakter forsøkte «separatister» å krysse Ukrainas riksgrense fra Russland ved Stanytsia-Luhanska. Rundt 300 væpnede menn omringet utposten. De skjøt med automatgeværer og granatkastere. Grensevaktene besvarte ilden. Én vakt ble såret. Ifølge ukrainske tjenestemenn skjøt separatiststyrker mot boligområder i Slovjansk med en 2S23 «Nona-SVK» selvdrevet 120 mm bombekaster.
  • 31. mai – Ved Slovjansk hevdet ukrainske styrker å ha slått ut den selvdrevne 120 mm bombekasteren 2S23 «Nona-SVK» som hadde beskutt ukrainske stillinger.
  • 2. juni – Opprørere angrep et kommandosenter til de ukrainske grensevaktene like sør for Luhansk.
  • 6. juni – «Separatistmilitser» fra Slovjansk skjøt ned et An-30-overvåkingsfly. Samtidig fortsatte kampene på bakken i selve Slovjansk.
  • 13. juni – Ukrainske tjenestemenn hevdet at styrkene deres hadde tatt kontroll over Mariupol fra «separatistene».
  • 14. juni – Ukrainske tjenestemenn opplyste at et Il-76-transportfly ble skutt ned av «separatister» da det nærmet seg Luhansk, og at ni besetningsmedlemmer og 40 soldater ble drept. Innbyggere sa at ukrainske styrker gjennomførte luftangrep mot «separatiststillinger» i området noen timer senere.
  • 17. juni – Talspersonen for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd hevdet at Ukraina hadde gjennomført «en rekke vellykkede operasjoner de siste 24 timene» for å gjenvinne kontrollen over grensen mellom Russland og Ukraina, der «omtrent 80 militante er blitt nøytralisert».
  • 18. juni – Den ukrainske hærens talsperson kunngjorde at en ukrainsk T-64B-stridsvogn var blitt skadet av «separatister» rundt Slovjansk, der han hevdet at flere (pro-)russiske ildstillinger var ryddet og separatister drept eller såret.
  • 21. juni – Tre ukrainske grenseposter i Donetsk og Luhansk ble angrepet.
  • 24. juni – Det ukrainske militæret sa at et Mi-8-helikopter var blitt skutt ned nær Slovjansk, og at alle ni om bord ble drept, mens to andre soldater ble drept og fire såret under beskytningen av en kontrollpost.
  • 26. juni – En «separatistisk» panserkolonne, bestående av åtte stridsvogner og bombekastere, angrep en ukrainsk kontrollpost nær Kramatorsk, drepte fire soldater og såret fem.
  • 27. juni – FNs flyktningbyrå fant at over 110 000 mennesker hadde flyktet til Russland, og at titusener flere var internt fordrevne. Av dem som flyktet, søkte rundt 9 600 asyl.
  • 29. juni – (Pro-)russiske styrker angrep ukrainske stillinger ved Karatsjun-fjellet med stridsvogner og bombekastere.

Kamphandlingene intensiveres gjennom juni og juli. De (pro-)russiske styrkene blir stadig mer velutstyrt med stridsvogner, annet kjøretøy og artillerisystemer. Mer avanserte luftvernsystemer kommer i bruk. Innenfor en uke i juli skjer det mye som blir stående for ettertiden.

Kamphandlingene intensiveres ytterligere med mer og mer tydelig russisk deltagelse. 1. september advarer forsvarsminister Valerij Heletej om en «stor krig» i Europa og hevdet at hundrevis av russiske soldater hadde rykket inn i det østlige Ukraina.  «Antiterroraksjonen» er ikke lenger tilstrekkelig. 5. september inngikk Russland og Ukraina våpenhvile i Minsk, den såkalte Minsk I avtalen. Kampene fortsatte ufortrødent.

  • 10 september – (Pro-)russiske tropper angriper flyplassen i Donetsk (Ukraina). Kraftig bombardement av området ble gjenopptatt.
  • 14 september – (Pro-)russiske tropper forsøker igjen, denne gangen med mer materiell, å storme flyplassen i Donetsk. Ytterligere ble det sendt granater mot flere byer som resulterte i sivile så vel som militære dødsfall.

19. september ble det underskrevet et memorandum for å sikre våpenhvilen. Selv om kampene avtar i intensitet, presser russerne likevel på og lykkes i januar med å erobre flyplassen i Donetsk og Donetsk by. Etter mye forhandlinger, der «separatistene» nekter å akseptere den forrige avtalen, blir det likevel avtalt en ny våpenhvile i februar 2015, «Minsk II».