Fascisme

Fascisme er et ord og et begrep.

• Ordet viser til en ”ting”, en ideologi og en politisk praksis.
• Begrepet har en betydning i samfunnslivet.

Begrepet fascisme har nesten ingen tilhengere, på samme måte som de fleste vil si de er imot krig. Fascisme har en helt spesiell betydning i vestlige demokratier, fordi det representerer det motsatte av vårt foreliggende styresett: liberale demokratier. Det er viktig å ta begge deler med i betraktning.

I Store norske leksikon blir fascisme definert på denne måten:

Fascisme er en samlebetegnelse på et knippe politiske ideologier og bevegelser som særlig kjennetegnes av høyreekstremisme, autoritarianisme og ytterliggående nasjonalisme. Fascistiske bevegelser er motstandere av demokrati og ønsker i stedet å innføre et diktatur med en fører som øverste leder i staten og for hele samfunnet. I forholdet til andre land er det vanlig at fascister går inn for en imperialistisk eller irredentisk politikk, der de ønsker å utvide territoriet til sitt eget land.

Irredentitisme definerer videre, fortatt i følge SNL, som «politikk der man ønsker å gjenerobre eller gjenopprette et land forhenværende territorier eller besittelser, ved at områder som nå ligger i et naboland, innlemmes». Kjernen er følgelig autoritære styresett, nasjonalisme, ekspansjonstrang og lengsel etter en svunnen fortid. Det er gjort mange forsøk på å definere fascisme mer presist. Alle har sine svakheter og ingen oppleves helt dekkende. Det er slik som flere, inkluderte USAs tidligere utenriksminister Madeleine Albright skriver i sine memoarer, at «alle tider har sin fascisme». Nederst i denne posten finner du en liste over noen av de viktigste verkene.

Problemet med å definere fascisme gjennom den ideologien og politiske praksisen den er knyttet til, er at ordets betydning i hverdagsspråket kommer i bakgrunnen. Språket er et et hjelpemiddel til å orientere seg i våre omgivelser. Alle samfunn har moralske yttergrenser. Kristendommen har djevelen, og nasjonale felleskap er ofte avgrenset mot utlendinger. Alle samfunn har så vidt vi vet, fortellinger om det verste som kan inntreffe: for eksempel at fremmede makter med andre guder overtar maktens posisjoner. Det kan også være beretninger om grusomheter som har inntruffet i tidligere tider. I Europa er Holocaust denne hendelsen, og ordet fascisme viser til grusomhetene begått av nazistene før og under andre verdenskrig.

Fortellinger om slike hendelser skaper en moralsk ramme om hele samfunnet. Den moralske rammen nedfeller seg i språket gjennom bestemte ord, «ordene som benevner djevelen».

Ordet fascisme er mer enn en beskrivelse av en politisk ideologi og praksis, det er benevnelsen som viser til det uutholdelige, det som aldri må skje. Alt som minner om fascisme må forhindres.

Fascisme er en vag betegnelse på det motsatte av liberale demokratier, men det er også ordet som benevner djevelen i dagens samfunn. Derfor er det behov for et annet ord til bruk for å beskrive den praksisen som er forbundet med fascisme. 

Mye brukte referanser:

Dahl, Ottar (1999): Syndicalism, Fascism and Post-Fascism in Italy 1900–1950. Oslo: Solum

Griffin, Roger (1993): The Nature of Fascism. London: Routledge

Eco: Urfascisme

Kanskje HF Dahl

Albright