Karl Evang og narkotikapolitikkens fødsel

Av Nicolay B Johansen
Den som vil forstå norsk narkotikapolitikk støter før eller siden på navnet til Karl Evang. Evang var arkitekten bak politikken på dette området, helt fra begynnelsen på slutten av 1960-tallet. Det hevdes at hans tankegang har preget feltet helt fram til i dag. Den diskusjonen blir ikke tatt opp i det vedlagte notatet, men den informerte leser vil kjenne igjen mange av argumentene, og se at de ble brukt også under striden om «rusreformen» 2018-2021. 

I dette notatet rettes oppmerksomheten mot Evangs mest litterære fremstilling av sine tanker om «narkotika» og regulering av dette. Påstanden i notatet er at Evang uttrykker en grunnleggende sett autoritær holdning. Videre knesetter han en lang rekke påstander som i første omgang fikk en form for opphøyd status, og som samlet sett skapte en helhetlig narkotikapolitikk.

Den som leser Evang selv, kan imidlertid også legge merke til at han skriver med en forståelsesfull og delvis forsonlig stemme overfor ungdommer som bruker narkotika. Evang var en «sosialistisk» lege og en global advokat for sosialmedisinen. Han la vekt på å forstå narkomani som en sykdom i samfunnsmessig sammenheng. I dette notatet hevdes det likevel at helheten i Evangs fremstilling har lagt fundamentet for den autoritære politikken Norge har ført på narkotikapolitikkens område. Og dette fundamentet handler kun i mindre grad om bruk av straff. Det var folkehelseperspektivet som drev Evang, og som preger arven etter ham.

Karl Evang 1964. Foto: Rigmor Dahl Delphin Lisens: CC CC0 1.0 Digitalt Museum