Av Moreta Bobokhidze
Frontbildet er hentet fra en helt annen tid, da Zelensky ble ordinert som president og relasjonene med Georgia var av en helt annen karakter (bilde fra Wikimedia Commons).
Da Volodymyr Zelenskys nylig besøkte Armenia og hovedstaden Jerevan, var det første gang en ukrainsk president gjorde det på over tjue år. Det føltes som et øyeblikk da det politiske kartet i Sør-Kaukasus endret seg. Det handlet ikke bare om diplomati. Det handlet om hvem som beveger seg fremover, hvem som omdefinerer seg selv, og hvem som blir hengende etter. Armenia brukte Det europeiske politiske fellesskapstoppmøte i Jerevan til å vise verden at de trer ut av Moskvas skygge og velger en annen fremtid. Ukraina, selv under presset fra en fullskala krig, viste at de fortsatt har kapasitet til å holde diplomatiske kanaler åpne i regionen. Det gjelder også Georgia, en gang regionens demokratiske pioner, preget av sine egne motsetninger, med en regjering som driver bort fra Europa, mens folket fortsatt er fast bestemt på det.
Zelenskys møte med Armenias statsminister Nikol Pasjinjan var preget av en stemning av felles erfaring. Begge land vet hva det vil si å møte russisk tvang. Armenia, som lenge har vært avhengig av Moskvas sikkerhetsgarantier, stiller nå åpent spørsmål ved denne alliansen etter at de mistet Nagorno-Karabakhs og CSTOs nøling med å forsvare armensk territorium. Å være vertskap for Zelensky sammen med ledere som Emmanuel Macron i Frankrike og EUs Ursula von der Leyen var Armenias måte å si: vi velger en annen vei. Diskusjonene om sikkerhet, økonomisk samarbeid og gjenoppliving av en bilateral kommisjon var ikke bare tekniske punkter; de var tegn på et forhold som ble gjenopplivet på nye vilkår, med Europa som anker, snarere enn Russland.
Georgias tilstedeværelse i Jerevan fortalte en helt annen historie. Statsminister Irakli Kobakhidzes møte med Zelenskyj var høflig, men spenningen var umulig å ikke legge merke til. Årevis med forverrede relasjoner hang i luften. Ukraina har gjentatte ganger kritisert den georgiske regjeringen for behandlingen av Mikheil Saakasjvili, for å nekte å slutte seg til sanksjoner mot Russland, og for det internasjonale observatører beskriver som en jevn erosjon av demokratiske institusjoner. Zelenskyj var diplomatisk, men budskapet var umiskjennelig: Ukraina er villig til å snakke, men ser tydelig hvor Georgias regjering er på vei. Ledelsen i «Georgisk drøm» insisterer på at den er forpliktet til EU-integrasjon, men handlingene, lovene, retorikken og alliansene forteller en annen historie, en som i langt større grad samsvarer med Moskvas interesser enn med Brussel.
I Jerevan var denne kontrasten synlig overalt. Armenia tar, til tross for deres sårbare posisjon, tar sjanser når de staker ut en ny kurs. Ukraina, til tross for krigen, utvider sin diplomatiske rekkevidde og styrker båndene i regionen. EU griper inn med større selvtillit og erkjenner at Sør-Kaukasus ikke lenger er et fjernt nabolag, men et strategisk rom der Europa kan og bør være til stede. Georgia på sin side, landet som en gang inspirerte regionen med sine reformer og demokratiske ambisjoner, risikerer nå å bli satt på sidelinjen. Georgiere er fortsatt overveldende pro-europeiske, men regjeringen beveger seg i motsatt retning. Dette gapet var umulig å ignorere i Jerevan.
Zelenskyjs bredere regionale strategi skjerpet bare denne konstrasten. Besøket i Armenia kom etter en høyprofilert reise til det tredje landet i Sør-Kaukasus, Aserbajdsjan og hovedtaden Baku. Der signerte de forsvarsindustrielle avtaler. Ukraina bygger en flerdimensjonal tilstedeværelse i Sør-Kaukasus, og engasjerer alle tre landene på deres egne premisser. For Armenia er dette en mulighet til å diversifisere alliansene. For Georgia er det en påminnelse om at regional relevans ikke er noe du arver, det er noe du opprettholder gjennom troverdighet, konsistens og demokratisk forpliktelse.
Møtet i Jerevan er et bilde på en region i bevegelse. Armenia beveger seg fremover. Ukraina strekker seg utover. EU griper inn. Og Georgia står ved et veiskille, trukket mellom folkets ambisjoner og regjeringens valg. Zelenskyjs besøk gjorde én ting klart: Sør-Kaukasus er i endring, og Georgias plass i det nye landskapet vil avhenge helt av beslutningene lederne tar nå, beslutninger som ikke bare vil forme landets utenrikspolitikk, men også dets demokratiske fremtid.
Flere kommentarer skrevet av Moreta Bobokhidze.
Se også oppslag under vignetten «Sant og usant om krigen i Ukraina«.