Korrupsjon i Ukraina

Er det riktig å hevde at Ukraina er et av verdens mest korrupte land, slik det ofte gjøres, for eksempel her i NRK?  

Det er flere grunner til at en slik påstand er problematisk: Den er ikke riktig, og spinner ut fra utdaterte rangeringer som russisk propaganda gjør sitt beste for å holde liv i. For det første hviler det på en svak forståelse av hva korrupsjon er. For det andre, er det også helt feil hvis man sammenligner med andre land. Og for det tredje, inngår disse påstandene i en langsiktig informasjonskrig som har til hensikt å delegitimere ukrainernes forsvarskamp.

Ukraina ligger i 2025, på 104. plass, av 182 land på Transparency Internationals nyeste rangering. I global målestokk er ikke Ukraina et land påfallende preget av korrupsjon, de er på samme nivå som Brasil og Argentina. I europeisk sammenheng ligger de imidlertid svært lavt. Det nærmeste EU-landet er Ungarn på 84-ende plass og Romania, på 70-ende plass. Andre land som søker seg mot EU-medlemskap er Serbia på 124 plass, Albania på 91 og Tyrkia helt nede på 124. Russland er på 157-ende plass, med en score på 22. Rangeringen er laget på grunnlag av hvordan de forskjellige landene skårer på spørsmål om … Maksimumsskåren er 100, minimum er null. Landet med lavets score er Sør-Sudan med 9. Danmark har 89. Russland har 22, og Ukraina har 36.

Ukraina har klatret jevnt og trutt på denne tabellen etter 2014. Den gangen lå de på 144 plass. Som Transparency skriver i sin nyeste rapport:

«Til tross for den russiske invasjonen gjør Ukraina (35) fremskritt innen rettsvesenets uavhengighet og korrupsjonsforfølgelse på høyt nivå.»

Dette er bemerkelsesverdig. Ukraina har vært invadert siden nettopp 2014. Russland okkuperte Krym og sto med soldater inne på deres territorium i øst. Det var en lavintens krig i øst, men like fullt en delvis okkupasjon. Et land i militær konflikt, det gjelder også vestlige demokratiske land med lange rettsstatstradisjoner, tilsidesetter ordinære regler i større eller mindre grad. Den liberale rettsstaten blir mindre liberal og «rettsstatsaktig» når den ytre trusselen melder seg, enten den kommer i form av naturkatastrofer, sykdom eller krig.

Hvordan skal staten reagere på kriminalitet som blir begått i en krigssituasjon? Skal man velge en langsommelig rettsprosess? Og skal man tillate lovbrudd i den gode saks tjeneste? Dette var tema i den den engelske kriminalhistorien om «inspektør Foyle», «Folyes war», som har gått i flere sesonger på NRK (nå visstnok tilgjengelig på Netflix). Dette er problemer satt på spissen, men de dekker over et prinsipielt problem.

Demokratiske land har unntakslover. Det er regler for hva man gjør i kriser. Det vanlige er at parlamentet blir satt på sidelinjen, og at regjeringen får større spillerom for å ta avgjørelser uten opphold og demokratisk kontroll. Det var dette vi opplevde under pandemien 2020-2022. Kamp mot korrupsjon vil typisk være en sak politiske eliter opplever som forstyrrende i krisesituasjoner. Samtidig er korrupsjon et alvorlig hinder for militære fremganger.

Uten nærmere innsikt i den ukrainske politiske ledelsen, er det vanskelig å uttale seg om hva slags vurderinger og avveininger de har foretatt. Det er uansett på denne bakgrunn vi skal tolke Ukrainas stigende rangering på listen til Transparency International.

Er korrupsjon kriminalitet?

Korrupsjon er ulovlig og straffbart. Det er dermed en form for kriminalitet.

Dette er imidlertid en problematisk påstand. Rett nok er kriteriene for å kalle korrupsjon kriminalitet tilfredsstilt, når man har et lovverk som belegger det med straff. Problemet er at de fleste land, globalt sett, er styrt gjennom maktstrukturer som reelt sett kan kalles korrupte.

Hvor kommer påstandene om at Ukraina er et av verdens mest korrupte land fra?

I en oppdatering på Facebook 04.07.2025 hevder Bjørn Johan Berger at forklaringen kan være at «Russisk propaganda har kjørt hardt på at Ukraina er gjennomkorrupt, godt hjulpet av Trump og MAGA-miljøet, m.fl. – for å undergrave vestlig støtte til Ukraina.»

Berger er et velkjent og respektert navn i norsk offentlighet. Han er viden kjent for å følge tett med på hvordan russiske narrativer påvirker måten vi snakker om krigen i Ukraina. Han følger spesielt nøye med på journalister og måten de formulerer seg, og viser gang på gang at de bruker vendinger som er problematiske og som favoriserer russiske interesser. Poengene jeg anvender i avsnittene over, er videreutviklet fra det han skrev i den samme oppdateringen. Videre påpeker han at omfanget av korrupsjon kan variere mellom samfunnssektorer, og siteter et debattinnlegg i Dagens Næringsliv signer Berit Nising Lindeman og Jon Erik Høgberg fra november 2024, hvor de blant annet skrev at:

«Korrupsjon er riktignok en utfordring i Ukraina fremdeles, særlig på høyere nivåer i næringslivet. Likevel betyr ikke de mange korrupsjonsskandalene at problemet er like altomfattende som før. Tvert imot viser dette at landet faktisk tar grep for å bekjempe korrupsjon, med bedre overvåkningsverktøy og økt evne til å avdekke og straffeforfølge ulovligheter.»

Deretter poengterer Berger at de har hatt enkelte korrupsjonssaker i ukrainsk forsvarsindustri, men minner også om at vi har hatt tilsvarende i Norge. Denne kommentaren kan imidlertid problematiseres etter en rekke hendelser i andre halvdel av 2025. Først ble det med president Zelenskyjs støtte vedtatt en lov som begrenset korrupsjonsetterforskningen i landet, og deretter ble det avdekket en stor korrupsjonssak som involverte Zelenskyjs innerste krets. Det kan du lese mer om her.