Av Nicolay B. Johansen
USAs president, Donald J. Trump, har kontaktet lederen for det internasjonale fotballforbundet FIFA, Gianni Infantino, og fått ham til å endre en avgjørelse til fordel for sitt lands lag. USAs spiller F. Balogun fikk rødt kort i forrige kamp, og skulle etter både regler og praksis sone minst en kamps karantene, slik alle andre har måttet avfinne seg med tidligere i moderne tid. Mange i USA syntes utvisningen var urettferdig, og den rammet en av deres viktigste spillere. Etter Trumps inngripen ble han og laget imidlertid skånet for karantenen.
FIFA har et omfattende regelverk og en stor organisasjon for å håndtere dem. Nå beskyldes Trump og Infantino for korrupsjon.
Diskusjonene som foregår på sosiale medier indikerer at mange har behov for oppfrisking av kunnskapene om hva korrupsjon er.
- Det norske lovverket definerer korrupsjon som misbruk av offentlig eller betrodd stilling. Noen har fått et ansvar for å handle på statens eller organisasjonens vegne, men hvis de handler på egne vegne, gjerne mot betaling i en eller annen form, er dette korrupsjon. I Vesten er kampen mot korrupsjon et satsingsområde.
- Korrupsjon forefinnes i mange varianter og noen ganger er det enklere å si hva det ikke er. Rettsstaten er det motsatte av korrupsjon, hevder en av verdens mest fremstående korrupsjonsforskere, Bo Rothstein. Rettsstaten er først og fremst
- at institusjoner styres selvstendig uten politisk innblanding, og
- at lover/regler gjelder for alle.
Rettsstatsprinsipper tar de fleste som lever i demokratier for gitt. Man får en fornemmelse av hva som er akseptabelt og ikke, og reagerer instinktivt på samrøret mellom Trump og Infantino.
Når dette skrives, kommer det fram flere detaljer om hva som ble sagt. Disse detaljene er problematiske på mange måter, men er også egnet til å forstyrre helhetsbildet. Trump selv vet intet om fotball, og i hvert fall ikke reglene. Hans jurister har likevel undersøkt hvilke muligheter de har hatt for å påvirke utfallet, blant annet ved å trekke dommerens integritet i tvil. Alt dette er forkastelig sett med demokratiske øyne, men det er likevel ikke kjernen.
En politiker skal aldri blande seg inn i driften av en organisasjon. Trump-administrasjonen er vel kjent for å gjøre dette på hjemmebane, og det er skremmende nok. Men FIFA er en internasjonal organisasjon der Trumps land er ett av flere som er vertskap for et mesterskap. De har ingenting med å blande seg i deres drift, heller ikke på deres jord. I norsk sammenheng ville det blitt en skandale om en statsråd forsøkte å påvirke for eksempel politiets avgjørelser. Vedkommende ville blitt avsatt etter kort tid.
Om dommerens røde kort var riktig eller ei, er altså komplett likegyldig.
Trump ikke bare forsøker; han får også gjennomslag. FIFA og Infantino viser på den måten manglende demokratisk integritet. Dette betyr at alle statsledere fremover har fritt leide til å komme med henvendelser om å lempe på avgjørelser som ikke har gått i deres favør. De har effektivt sett innført et ytterligere lag med dømming, en politisk ankeinstans. Det vil bli lagt merke til hvem som får medhold og hvem som ikke gjør det.
Trump og Infantino leder hver sin organisasjon med sterke korrupsjonsanklager hengende over seg. De har også en historie som forteller at de tenker likt om mye og mangt, ikke minst med FIFAs særskilte fredspris delt ut til Trump da Nobelkomiteen ikke fant ham verdig. Vennskapslignende bånd skaper lett korrupsjonslignende forbindelser, enten det er fetteren til rådmannen som får bygge parkeringsplassen utenfor skolen, eller en statsleder som ber sin smiskende beundrer om en tjeneste.
Penger behøver ikke være involvert for at noe skal kalles korrupsjon. Korrupsjon er navnet på en førmoderne styringsform der det vi kaller rettferdighet ikke fantes. I demokratiske land handler rettferdighet om like sjanser. Det har alltid vært et uoppnåelig ideal, men vi prøver å få det til.