Sosial kontroll

Sosial kontroll er et uttrykk som brukes om samfunnsmessige mekanismer som skaper konformitet. Man sikter ofte til samfunnets organiserte tiltak, som fengselsstraff og andre straffer (bøter og det store arsenalet av reaksjoner som kjennetegner velferdsstaten).

Tradisjonelt betraktet man alle sosiale dynamikker som en stor sammensatt vev av ordninger som gjenskapte sosial orden. Det var dette de klassiske sosiologene i USA studerte under overskriften «sosial kontroll».

I faglitteraturen er det mest vanlig å skjelne mellom formell og uformell sosial kontroll.

• Formell sosial kontroll viser til de institusjonene som er statlig organisert med formål om å reagere på lovbrudd. Foruten fengsel er det politiet som blir mest omtalt, men tollvesenet inngår også her. De siste tiårene har forskningen rettet oppmerksomhet mot private firmaer med «vekterfunksjoner». I tillegg har vi offentlige etater som Riksrevisjonen, og et utall tilsyn (Datatilsynet passer for eksempel på at personvernlovgivningen overholdes). I realiteten har de fleste offentlige institusjoner en eller annen form for kontrollfunksjon, ikke minst Nav og Skatteetaten. Formell sosial kontroll er ofte basert på lover.
• Uformell sosial kontroll viser oftest til mellommenneskelige reaksjoner på andres handlinger innenfor «sivilsamfunnet». Uttrykket «voksenkjeft» brukes av og til, og da er det en person som irettesetter en annen med «sinne» eller annen form for klander (latterliggjøring). Vedkommende har da gjerne en form for autoritet over den andre, som sjef eller leder. En lærer og en forelder kan «kjefte». Mellommenneskelige korreksjoner kan også foregå skånsomt, når en person får beskjed om at det ikke er tillatt å ha med mat inn på bussen. Uformell sosial kontroll behøver ikke en gang å være ubehagelig, som når et barn etterligner sine foreldres og søskens oppførsel. Med uttrykket «primærkontroll» siktet Nils Christie til reaksjoner som å rynke på nesen og andre ikke-verbale måter å si fra at man ikke likte det som skjedde. Man lar ansiktet bli uttrykksløst eller «himler» med øynene. «Surhet» er ofte en halvkvedet form for uformell sosial kontroll, rykter en annen. Tilbaketrekking er en helt grunnleggende form for irettesettelse.

Sosial kontroll kommer i mange varianter, og i hverdagslivet flyter den formelle og den uformelle kontrollen over i hverandre. Kriminologen Cecilie Høigård innførte uttrykket «hybridkontroll» på grunnlag av politiets håndtering av unge mennesker som drev med graffiti og tagging: politiet innbragte ungdommene på grunnlag av at de bedrev «hærverk» (straffbart etter straffeloven), men la ekstra byrde på ungdommene ved å frata dem kostbart maleutstyr og plagde dem litt ekstra ved å holde dem i varetekt lenger enn nødvendig.

Uttrykket «negativ sosial kontroll» brukes nå etter hvert også i offentlige dokumenter. Det handler om måter man innenfor noen innvandrermiljøer opprettholder tradisjoner og kulturelle standarder som er i strid med norsk lov og idealer, spesielt overfor unge jenter. Dette uttrykket er også en innrømmelse av at sosial kontroll også kan være et positivt innslag i samfunnslivet. Sosiologisk sett er sosial kontroll et uunngåelig element i samfunnslivet.

Sosial kontroll arter seg forskjellig på ulike arenaer, som i næringslivet, i bylivet, i institusjoner, i familien, i delkulturer (som innvandrermiljøer eller rusmiljøer), i trafikken og i det offentlige ordskiftet (se egne oppslag).