Introduksjon av Nicolay B. Johansen
Her publiserer ModusA en tekstversjon av et foredrag holdt på Youtube av Konstantin Samiolov. Foredraget tegner opp maktstrukturen i Russland og redegjør for et begrep mange har hørt men aldri fått forklart: Maktvertikalen («The Power Vertical»).
Her er en lenke til hele presentasjonen
Dette er måten Samiolov presenterer seg selv på kanalen «Inside Russia»:
Velkommen til Inside Russia, der det vanlige Russland forklares av en uvanlig russer. Jeg er russer av fødsel og analytiker av valg. Jeg har levd det, studert det og rapportert om det. Jeg får Russland til å gi mening. Her finner du ikke propaganda, tomprat eller løgner, men sannhet, sunn fornuft og logikk.
I dag starter jeg en ny serie som forklarer hvordan Russland fungerer med et forståelig språk. Russland blir ofte misforstått fordi det er så annerledes enn vestlige politiske systemer. Folk forstår rett og slett ikke hvordan landet styres. Derfor vil jeg begynne med selve grunnmuren: maktvertikalen som Russland er bygget på.
Poenget er ikke å fordømme, men å forstå. Det er mange grunner til å fordømme, men det er ikke hensikten akkurat her. Grunnen er for det første at Russland ikke kan forstås på samme måte som vestlige samfunn. Vestlige demokratier har sine svakheter, og de skal man ikke glemme. Og de skal også forstås. Men sammenhengen mellom institusjoner er annerledes i Russland og det må man ta hensyn til når man forholder seg til nyheter som handler om dem. Det er for det andre også viktig å forstå at dette er en arv som kommer fra Sovjetunionen. I denne presentasjonen legger Samiolov vekt på de siste 25 årene, men han antyder også at arven går langt lenger bakover. Det er nok viktigere for et analytisk perspektiv enn det han får fram, og i denne sammenhengen blir det presserende fordi dette er samfunnssystemet randsstatene til Russland er i prosess med å frigjøre seg fra. Når vi daglig blir konfrontert med nyheter om korrupsjon i Ukraina, er dette en viktig del av propagandakrigen som ledes fra Moskva. Men det er ikke usant. Som mye annen desinformasjon, bygger den på sannheter. Derfor er det viktig å forstå hva korrupsjon er for noe, hva slags fenomen det er. Korrupsjon er ikke et avvik i Russland, sier Samiliov langt ut i foredraget. Det er systemet. Det er også systemet ukrainerne prøver å kvitte seg med.
Dette er ikke en enkelt prosess, som kan vedtas fra den ene dagen til den andre. Her kommer ulempene med å bruke vestlige begreper som kriminalitet og korrupsjon på ikke-vestlige samfunn klart til syne. Det krever imidlertid at man bruker litt tid og tenker seg om. At man tar seg bryet med å utfordre sine egne forventninger.
Bak lenken under her ligger et notat, et utdrag av Samiolovs presentasjon. Det er mye her det går an å diskutere, men nå tar vi en ting om gangen. Det er etter hevrt en god del andre oppslag på ModusAs nettside om hvordan Russland fungerer, jeg vil særlig henlede oppmerksomheten mot to gjengivelser av Elvira Bary sine pedagogiske tekster, feks denne om hvorfor russere ikke stoler på loven og domstolene.
Presentasjonen er lang og gjengivelsen her er både noe tilpasset og oversatt. Det kan tenkes at oversettelsen er ufullstendig flere steder. Jeg har prøvd å være tro mot originalens intensjoner, og noen steder forlatt den foreslått ordlyden. Den er heller ikke gjengitt med forfatterens tillatelse (han har ikke svart noen av flere henvendelser).
Selve presentasjonen kan finnes her: https://www.youtube.com/watch?v=H181Swc6ofg&t=328s
Som en antydning om innholdet gjengis her avslutningen på presentasjonen.
«Landet har parlament, domstoler, valg, guvernører, ordførere, markedsøkonomi og en presselov. Likevel styres det gjennom en kjede av personlig avhengighet der instrukser strømmer nedover, mens lojalitet, penger, informasjon og frykt strømmer oppover.
Guvernøren ser mot Moskva i stedet for mot sin egen region. Dommeren ser på sin egen karriere i stedet for på bevisene. Tjenestemannen rapporterer suksess i stedet for sannhet. For flomrammede familier blir den mest rasjonelle handlingen å stå i gaten og rope og be en mann 1 400 kilometer unna – Russlands president – om hjelp.
Ingenting av dette skyldes at russere er annerledes enn andre. Det skyldes at én lov om gangen, gjennom flere tiår, ble hver mekanisme som lot vanlige mennesker påføre maktpersoner konsekvenser, plukket fra hverandre. Samtidig ble hver mekanisme som lar mektige mennesker påføre vanlige mennesker konsekvenser, styrket. Det er ikke nasjonal karakter. Det er konstruksjon. Det er design.
Hvis du vil forstå Russland, må du forstå dette som selve grunnmuren. Alt annet du ønsker å vite om Russland, hviler på dette. Russland er ikke et mysterium. Det er ikke en gåte innhyllet i et mysterium. Den formuleringen har unnskyldt lat tenkning i åtti år. Russland er et system. Det har deler. Delene har funksjoner. Funksjonene har konsekvenser.
Krigene, korrupsjonen, propagandaen, undertrykkelsen og den merkelige kombinasjonen av enorm makt og konstant svikt er ikke uttrykk for en «russisk sjel». De er resultater. Og du kan ikke forstå et resultat før du forstår maskinen som produserte det.
I Putins Russland begrenser institusjonene ikke makten. De overfører den.»