Det er tre år siden fastlege Stig Asplin ble fratatt retten til så skrive ut A- og B-preparater til sine pasienter. Statens Helsetilsyns straff fikk han vite via en av hans pasienter, som på apoteket hadde fått beskjed om at legen ikke hadde lisens til å skrive ut gjeldende medikament. Selv ble han orientert nærmere enn uke etterpå.
De senere år har det pågått en endring innen forskning, formidling og praksis på rusfeltet som i stigende grad identifiseres og formidles med bruk av begreper og teorier hentet fra somatikken og psykisk helse. Tidligere ervervet kunnskap fra rusfeltet står i fare for å forsvinne når kontrollskader og skadereduksjon, klassiske begreper fra rusfeltet, erstattes med teorier om «recovery» hentet inn fra psykisk helse. Et slikt reduksjonistisk perspektiv på det norske rusfeltet vil trolig bety at vi senere må gjenoppfinne det spesifikt rusfaglige perspektivet innen forskning, formidling og praksis. Denne teksten ble først publisert av Fontene forskning mai 2022 og gjengis her med forfatterens tillatelse.
ModusA skal utvikle prosjekter som utfordrer og belyser kunnskapsregimene i politikk og forvaltning på rus-, sosial- og kriminalpolitikkens områder. Valget av «kunnskapsregimer» innebærer at vi orienterer oss bredt i det vitenskapelige terrenget. Begrepet fanger opp innsikter fra filosofi, historie, sosiologi, statsvitenskap og juss. Les om bakgrunnen og om hva ModusA legger i begrepet.
ModusA gjengir her med forfatterens tillatelse en kronikk som sto på trykk i Dagbladet den 18. desember 2021. Kronikken oppsummerer en lang rekke saker som har kommet til offentlighetens kjennskap de siste årene og som burde vekke mer bekymring enn det som kommer fra politisk hold. Det ser ikke ut som om de tar ikke inn over seg hvor problematisk det er med gjentatte rettighetsbrudd overfor mennesker som ruser seg, eller mistenkes for dette. Og nye saker kommer til hele tiden. Er det slik at forskningsmiljøene og de regjeringsbærende partiene legger til grunn at straff og kontroll først og fremst er hjelp, og at stigmatisering har en pedagogisk effekt som vil stimulere til ønsket atferdsendring? Mon tro om det i kjølvannet av disse «gode hensiktene» har oppstått en moralsk stemning der det er akseptabelt med rettighetsbrudd og inngripende tiltak. Les Jons kronikk her
Denne episode av Pårørendes Kvarter handler om medavhengighet, og bygger på flere artikler som er publisert i psykologtidsskriftet våren 2022. Ane Ramm og Liese Recke har erfaringer for at pårørende til rusafhængige risikerer at blive møtt med kravet om at identificere seg som «medafhængige», når de søker hjelp og støtte. Ane og Liese argumenterer for at begrebet er med til at sykeliggjøre omsorg og kan bidra til at pårørende oplever skam og fortvivlelse.
Det registreres med vemod at forskeren og kriminologen Ragnar Hauge er død. Ragnar Hauge kom inn i tiden i 1933, og gikk ut igjen den 11 desember 2021. Hans utgang gir anledning til å reflektere over hans bidrag på den offentlige scene.
En av lærdommene etter kampen om rusreformen, er at det hersker nokså kaotiske tilstander i universitetsmiljøene. Hva kan man forvente av offentlig ansatte professorer? Skal de stå i spissen for, eller mot, en politisk reform? Eller skal de være “eksperter” og tilby saklig distanse? Opptredenen til lederne for forskningssenteret Seraf ved Oslo Universitetssykehus, stiller saken på spissen.
"I denne episoden møter vi Nils Christies elev Nicolay B. Johansen og hans våpendrager Mette Wahl (som representerer den nye stiftelsen ModusA) Ifølge egne vedtekter blant annet ønsker ModusA å "Fremme kunnskap om velferdspolitiske temaer og praksiser, i hovedsak problemstillinger knyttet til rus-, sosial- og kriminalpolitikk." Sammen med stjernevikar Ane Ramm prøver vi å løfte debatten rundt ruspolitikk og rusavhengighet - og forsøksvis trekke de noe større linjene." Ane Ramm er også styremedlem i ModusA og en del av Pårørendes kvarter.
I denne episoden av Pårørendes kvarter møter vi den amerikanske forskeren David Frank. Frank har forsket på hvordan amerikanske pasienter som mottar metadonbehandling, opplever sin situasjon og hvilke grunner de har for å oppsøke behandlingen. Hans funn viser blant annet at at forskrivning av metadon (eller annen LAR-medisin) kan ha en svært god rehabiliterende effekt selvom pasienten ikke ønsker "recovery" på samme måte som behandlingssystemet. Selv om organisering av amerikansk rusbehandling på mange måter er annerledes enn den norske, har Franks analyser og fortolkninger relevans i en norsk behandlingsvirksomhet.
Pårørendes kvarter episode 8:
Denne episoden handler om negative behandlingserfaringer. Vi har invitert Marte Nygård som nylig ferdiggjorde sin master i sosialt arbeid. Marte har i sin undersøkelse intervjuet fire tidligere pasienter, som fikk behandling i institusjoner som drives med utgangspunkt i «fellesskapet som metode».
Pårørendes kvarter reflekterer faglig kunnskap i tillegg til praktisk informasjon og svar på spørsmål knyttet til rusbehandling. Vi er derfor stolte over at Pårørendes kvarter ønsker å være et av ModusAs prosjekter.